Å synge en nasjon.
I årene rundt og etter 1814 var det flere sanger som fikk status som nasjonale i Norge. Kjente eksempler er Johan Nordahl Bruns «For Norge, Kiæmpers Fødeland», skrevet som drikkevise allerede i 1771 under tittelen «Norges Skaal». Senere ble Henrik Anker Bjerregaards «Sønner af Norge» kåret til «Den kronede norske Nationalsang» etter en konkurranse i 1820.
Det er likevel Bjørnstjerne Bjørnsons tekst «Ja, vi elsker» som i dag regnes som Norges offisielle nasjonalsang. Første utgave ble publisert allerede i 1859 under tittelen «Norsk Fædrelandssang», mens den versjonen vi synger i dag ligner revisjonen Bjørnson gjorde i desember 1863. Da hadde Richard Nordraak allerede noen måneder før komponert melodi til «Ja, vi elsker».
«Ja, vi elsker» ble første gang offentlig fremført i anledning 50-årsjubileet for grunnloven, 17. mai 1864. Sangen ble umiddelbart en suksess, og i årene som fulgte ble den oppfattet som den viktigste nasjonalsangen i landet.
Bjørnsons tekst og Nordraaks melodi kan synges og spilles på mange ulike måter, for eksempel som allsang i barnetog eller av solist på konsert. Musikken er også tilpasset forskjellige instrumenter, korps og orkester. Forsidene på notetrykkene antyder hvordan sang og nasjon har vært oppfattet gjennom tidene.
Dette notetrykket er fra 1903. Du kan ta kontakt med Spesiallesesalen om du har lyst til å se flere notetrykk.