
- klikk i bildet -
Fra 2. akt.
ROSMER.
For det er glæden, som adler sindene, Rebekka.
REBEKKA.
Tror du ikke smerten også? Den store smerte?
ROSMER.
Jo, - når en kunde komme i gennem den. Over den. Ud over den.
REBEKKA.
Det er det du må. |
|
På den gamle
embedsmannsgården Rosmersholm bor den frafalne presten Johannes Rosmer,
radikaler og fritenker. Hans hustru Beate har tatt sitt eget liv for få
år siden, og hennes selskapsdame, den unge Rebekka West, er blitt boende
på gården. De to har et spesielt vennskap og deler mange filosofiske og
politiske overbevisninger. Rosmers svoger, rektor Kroll, kommer i åpen konflikt
med Rosmer og Rebekka da han forstår at de er i ferd med å engasjere seg
politisk på venstre fløy, og i denne konflikten dukker etter hvert fortidens
hemmeligheter opp. Rebekka har på et tidlig stadium vært forelsket i Rosmer,
og hun har innbilt den nevrotiske (og ulykkelig barnløse) Beate at hun og
Rosmer ventet barn sammen. Slik har hun vært årsak til Beates selvmord.
Rosmer må i fortvilelse erkjenne at han også hele tiden har elsket Rebekka,
og til slutt velger de samme vei som Beate døden i Møllefossen.
|