Også utstillingen IBSENS SKUESPILL I BILDER har i all hovedsak hentet bilder fra Nationaltheatrets arkiv. Av Henrik Ibsens skuespill er hele 22 blitt oppført på Nationaltheatret. I de få tilfellene et teaterstykke ikke har vært satt opp av Nationaltheatret har vi lånt fotoillustrasjoner fra Bergens Teatermuseum og Dagsavisens billedarkiv. Dette gjelder henholdsvis Gildet på Solhaug og Sancthansnatten.

Ibsens aller første scenestykke, Kjæmpehøien, er aldri blitt spilt om igjen ved noe teater vi kjenner siden 1850-51, og vi har her ingen fotos som kan illustrere stykket. Den illustrasjonen vi har brukt, er en silhuett av Henrik Ibsens mor, slik hun skal ha sett ut som ung. Et idealisert kvinnebilde som symbol på det karaktersterke kvinneidealet Ibsen holder opp alt i sitt første skuespill.

Det andre av de "glemte" ungdomsverkene, eventyrkomedien Sancthansnatten, ville dikteren senere ikke vedkjenne seg, og i likhet med Kjæmpehøien og Olaf Liljekrans er det sløyfet i standardutgavene av hans Samlede verker. Sancthansnatten ble imidlertid oppført på Det Norske Theater i Bergen i 1853. Av profesjonelle oppsetninger i nyere tid kjenner vi bare til Maridalsspillets forestilling i 1985. Det er også herfra vi har hentet vår fotoillustrasjon.

Fra Olaf Liljekrans er det Arne Eggens operaversjon vi har hentet Nationaltheater-bilde fra. I sin opprinnelige form ble det spilt ved Telemark Teater/Teater Ibsen i 1978.

Gildet på Solhaug fikk også sin premiere på Det Norske Theater, og Bergen er den eneste norske teaterbyen som har opprettholdt en spilletradisjon på dette ungdomsdramaet. Det ble oppført på Den Nationale Scene i 1917, i 1928 (på 100-årsdagen for Ibsens fødsel, den 20. mars) og i 1955.

Det korte stykket Norma - eller en Politikers Kærlighed ble utgitt som avishumoreske, en satirisk samtidskommentar i dramaform. Vi kjenner ingen eksempler på profesjonelle teateroppsetninger av denne teksten, men vi har den likevel med i oversikten. Her har vi tatt oss friheten av å illustrere presentasjonen med et rollebilde fra operaen Norma av Bellini, som Ibsens tekst var en slags parodi på.

Ansvarlige for utstillingen:
Bent Kvalvik (tekstlig innhold og bildeutvalg)
Torill Venes Skatland (formgivning)