- klikk i bildet -
Fra 2. akt.
LØVBORG (som ufravendt har sét på hende, siger sagte og langsomt).
Hedda – Gabler!
HEDDA(skotter hastig hen til ham).
Nå! Hys!
LØVBORG (gentager sagte).
Hedda Gabler!
HEDDA (ser i albumet).
Ja, så hed jeg før i tiden. Den gang – da vi to kendte hinanden.
(…)
LØVBORG (med harmfylt stemme).
Hedda Gabler gift? Og det med – Jørgen Tesman. (…) Svar mig så, Hedda –
hvor kunde du gå hen og gøre dette her?
HEDDA (tilsynelatende fordybet i albumet).
Bliver De ved at sige du til mig, så vil jeg ikke tale med Dem. (…) De kan få lov
til at tænke det. Men De må ikke sige det. |
|
Offisersdatteren Hedda Tesman (f.
Gabler) har inngått fornuftsekteskap med en framgangsrik, ung vitenskapsmann. En
ungdomsvenn fra hennes eget miljø, Ejlert Løvborg, er også vitenskapsmann, men han var
ustadig og drikkfeldig da Hedda ble kjent med ham. Nå er han rehabilitert og Tesmans
(Hedda manns) hardeste konkurrent til et nytt professorat. Fru Thea Elvsted har blitt
Ejlert Løvborgs elskerinne og hjelper, og Hedda er misunnelig på Theas modige
offervilje. Da Ejlert Løvborg oppsøker dem, lokker Hedda ham til å gå med til
ungkarsgilde med mannen hennes og husvennen assessor Brack. Løvborg blir full og mister
manuskriptet til sin nye avhandling. Dette finner Tesman og bringer det hjem til Hedda,
som i hemmelighet brenner det. Da Løvborg fortvilet oppsøker Hedda dagen etter, forærer
hun ham megetsigende en av sin fars pistoler. Løvborg blir funnet død, og assessor Brack
kan fortelle Hedda at han vet hvor pistolen kom fra. Hedda vil ikke være i assossor
Bracks makt,og til slutt griper hun den andre av general Gablers pistoler – til eget
bruk. |
1890