Bygmester Solness BD14870_.GIF (420 bytes) 1892

Bygmester Solness
-klikk i bildet -

Fra 2. akt.

HILDE (atter livfuld).
For det var så forfærdeligt dejligt og spændende! Jeg kunde ikke skønne, at det fandtes en bygmester i hele verden, som kunne bygge så umådelig højt tårn. Og så, at De stod aller øverst deroppe selv! Lys levende! Og at De slet ikke blev en smule svimmel! Det  var nu det aller mest – sånn – svimlende at tænke sig.

Den middelaldrende byggmesteren Hallvard Solness har gjort karriere, men suksessen har hatt sin pris. Gjennombruddet kom med en stor tomt han fikk bygge ut, etter at det gamle huset, hans kones barndomshjem, brant ned. Fru Solness fikk langvarig feber etter brannen, og tvilling-spebarna hennes ble også syke og døde. En av Solness’ ansatte, Ragnar Brovik, er sønn av hans gamle læremester. Ragnar vil gjerne begynne for seg selv, men er avhengig av en anbefaling. Men Solness er redd for ungdommen. Den unge piken Hilde Wangel har beundret Solness fra barndommen av, og hun påstår hun nå er kommet, fordi Solness en gang har kysset henne og lovet henne et kongerike. Hun vil bli hos Solness og inspirere ham til nye bragder. Oppildnet av møtet med Hilde bestemmer Solness seg til selv å bekranse det høye tårnet på sin nye bygning. Da han faller ned og blir drept, står Hilde i en slags ekstase og ser på, mens alle andre reagerer med forferdelse.
Disse sidene er produsert av Nasjonalbiblioteket.