Tidsreiser i opplysningstiden

Året 2440, Anno 7603 og Philoneus, eller Eftertiden i Norge.

I 1771 utga Louis-Sébastien Mercier romanen Året 2440 (L’an 2440), en av de første temporale utopiene. Boken ble forbudt. I 1778 snudde Johan Herman Wessel kjønnsrollene på hodet i sin fremtidskomedie Anno 7603. Begge forfatterne brukte tidsreisen til å kritisere sin egen tid.

Professor Ellen Krefting (UiO) og forsknings-bibliotekar Trond Haugen (NB) presenterer Mercier og Wessel og diskuterer tidsreisens betydning i opplysningstiden. Samtalen ledes av idéhistoriker Siv Frøydis Berg (NB).

Forskningsbibliotekar Øivind Berg (NB) viser materiale av Jacob Nicolai Wilse, som i 1779 skrev den utopiske fabelen Philoneus, eller Eftertiden i Norge.

Serie: Et annet sted, en annen tid – samfunnskritikk og fremtidstenkning gjennom 500 år

Den politiske kraften i science fiction har alltid vært sterk. Om fortellingene utspiller seg i fortid, samtid eller fremtid, under jorden eller på fremmede planeter, om de kalles utopier eller dystopier, utforsker de en annen verden enn den vi lever i – og utfordrer våre forestillinger om politiske, kulturelle og sosiale forhold.

I utstillingen Science fiction – fra Gutenberg-galaksen til cyberspace løfter Nasjonalbiblioteket frem fortidens fantastiske fortellinger. I en serie fagarrangementer denne vinteren lar vi utvalgte tekster belyse sentrale grep som har bidratt til å forme og definere denne samfunnskritiske og fantastiske sjangeren.