Slik jeg husker det. Kåre Willoch i samtale med Ida Berntsen

I 1948 sto Europa ved et historisk vippepunkt. Krigen var over, og et Europa i ruiner – moralsk og faktisk – skulle bygges på nytt. Midt i dette, som 20-åring, avtjente Kåre Willoch verneplikten sin i Tysklandsbrigaden. Etter å ha vokst opp i en okkupert nasjon skulle han nå selv reise inn i et fremmed land i uniform. «Møtet med Tyskland som ung okkupasjonssoldat i 1948 gjorde også uutslettelige inntrykk», skriver han i Minner og meninger fra 1988 om opplevelsene før, under og etter 2. verdenskrig. «Vi var for unge til å delta i krigen, men gamle nok til å lære av den.»

Erfaringer som preger enkeltliv, skriver seg også inn i den større fortellingen om oss. Hvordan husker vi disse små og store hendelsene? Willoch møter Ida Berntsen, direktør for kulturformidling ved Nasjonalbiblioteket, til samtale om det som har formet holdninger og idealer i hans eget liv og i vår felles historie.

Om serien

Små og store hendelser som setter spor i et liv. Erfaringer som former holdninger, tanker, idealer. Hvordan husker vi disse opplevelsene når vi ser tilbake på dem?

Nasjonalbiblioteket inviterer i tiden framover forfattere av memoarbøker, fra ulike deler av den norske offentligheten, til å fortelle om viktige hendelser fra sitt eget liv – slik de husker dem. Hendelser der de sto i begivenhetenes sentrum, eller som spilte seg ut på sidelinjen. Fortellinger som skriver seg inn i en tid, og inn i historien om oss.

Som 20-åring reiste Kåre Willoch med Tysklands-brigaden til Hamburg og Kassel, en reise som ga ham innblikk i verdenskrigens rystelser. I april forteller han om denne erfaringen og hva vi kan lære av dette i dag. En reise er også sentral i Kim Frieles historie. I mai kommer hun til Nasjonalbiblioteket for å fortelle om året 1963 og hvordan et tilfeldig møte på en benk ved Holmenkollbanen og en reise med totusentonneren «Alecto» begge åpnet blikket hennes for en annen verden.