Skillingstrykkenes overdrevne kjærlighetserklæringer og beinharde klassekamp etterlater ofte et inntrykk av at menn er det sterke og kvinner det svake kjønn. Noen viser bryter med denne oppfatningen, som for eksempel i visa «Frk. Top», ungjenta som helst vil kaste snørelivet og drive med sport og røke sigar. Kjønns- og medieforsker Wencke Mühleisen og viseforsker Trond Haugen diskuterer kjønnsroller og stereotyper i skillingsvisene i samtale med Kari Slaatsveen. Tuva Syvertsen bidrar musikalsk med sterke personligheter fra skillingstrykkene.
Serie: Allmuens opera – skillingsviser i Norge
Et skillingstrykk var ofte bare et sammenbrettet papirark som inneholdt ei vise eller flere som kunne synges på kjente melodier, gjerne smykket med en enkel illustrasjon. I norsk sammenheng går de eldste trykkene tilbake til 1600-tallet, men de fleste er fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til ca. 1910. Her går dramatiske hendelser som skipsforlis, krig og forbrytelser hånd i hånd med underholdning, moralske tanker og politisk og samfunnsmessig kritikk.
På Nasjonalbiblioteket finnes det anslagsvis 5000 skillingstrykk spredd rundt i ulike samlinger. I 2017 begynte arbeidet med å gjøre trykkene tilgjengelig gjennom katalogisering og digitalisering, og visene tilgjengeliggjøres på nb.no/skillingstrykk. I løpet av vinteren og våren vil Nasjonalbiblioteket også løfte frem skillingsvisa i tre ulike arrangementer.