Logg inn English
Fagseminar
26
nov

Litterært laboratorium: Ibsens samtidsdramaer 1877–1899. Når vi døde vågner

Førsteutgaven av Når vi døde vågner (1899); Olav Gulbransson teatertegning Når vi døde vågner på Nationaltheatret
Førsteutgaven av Når vi døde vågner (1899); Olav Gulbransson teatertegning Når vi døde vågner på Nationaltheatret
Onsdag 26. november 2025, at 13:00 – 15:00
Nasjonalbiblioteket – Store Auditorium

Nasjonalbiblioteket varmer opp til Ibsenåret 2028 og inviterer til åpent estetisk analyseverksted, hvor vi leter fram sentrale passasjer fra Henrik Ibsens samtidsdramaer og diskuterer hva det var ved hans skrivekunst som gjorde ham til det moderne dramaets far. Serien «Litterært laboratorium: Ibsens samtidsdramaer 1877–1899» er nå kommet til siste arrangement. Når vi døde vågner (1899) markerer Ibsens mektige punktum til en eventyrlig karriere som forfatter. Stykket tematiserer relasjonen mellom kunst, liv og død og de grufulle omkostningene ved å velge bort livet til fordel for den kompromissløse kunsten.

Stykket handler om den aldrende billedhuggeren Arnold Rubek som i sin tid vant internasjonal anerkjennelse for skulpturen “Oppstandelsens dag”, men som på det seneste har tapt noe av sin kreativitet. Etter å ha bodd mange år i utlandet, har han nå vendt hjem og tatt inn på et badehotell sammen med sin yngre kone, Maja. I løpet av stykket erkjenner ekteparet at de ikke lenger har noe å gi hverandre. De splitter opp, Rubek finner sammen med sin tidligere modell, Irene, som tilfeldigvis er på samme hotell, mens Maja knytter seg til bjørnejegeren Ulfheim, en karakter som i det aller meste framstår som Rubeks rake motsetning. Irene snakker gjennomgående i dulgte, gåtefulle vendinger og omtaler seg selv som død. Hun anklager Rubek for å være den som har drept henne. Da hun sto modell for mesterverket “Oppstandelsens dag” var det tydelig at det var noe mellom dem, men Rubek nektet å se på henne som noe annet enn en modell.

I siste akt øyner Rubek håp om at Irene kan tenne en ny gnist i hans kreativitet. Sammen går de opp i høyfjellet for å gjennomføre en slags symbolsk vielse, men der trekker det opp til storm, og Rubek og Irene omkommer i et snøskred. “Der er noe fordulgt bak ved all din tale”, er en av Rubeks replikker til Irene. Hvordan skal vi forstå det fordulgte og gåtefulle i Ibsens dramatiske epilog? Hvordan kan vi lese og forstå Når vi døde vågner i dag?

Med Frode Helland, dekan og professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, Trond Haugen, Marius Wulfsberg og Siv Frøydis Berg, forskere ved Nasjonalbiblioteket.

Arrangementet vil bli strømmet. Lenke med åpen tilgang til strømmingen blir tilgjengelig her kort tid før arrangementet.