Hånden som går igjen. Henning H. Bergsvåg, Gunstein Bakke og Ingrid Røise Kielland om hånden som litterært motiv

I 2003 gjorde fanzinen Avsagd Hagle en uhøytidelig studie av de mest fremtredende motivene i norsk samtidslyrikk. Tre, fugl og hånd pekte seg ut, og fremst av dem lå hendene. Hvorfor hadde hånden et så godt grep om norsk poesi, og har den det fortsatt? Og hva er forholdet mellom hånden og språket, mellom tingen og tegnet?

For å snakke om hånden som litterært motiv kommer Ingrid Røise Kielland, forfatter og en av redaktørene i Avsagd Hagle, Henning H. Bergsvåg, en av poetene som fikk ord på seg å dyrke hånden, og Gunstein Bakke, aktuell med diktboka Håndbok. Samtalen ledes av kulturjournalist og kritiker Astrid Hygen Meyer.

HUSK AT DU KAN SIKRE DEG GRATISBILLETTER TIL NASJONALBIBLIOTEKETS ARRANGEMENTER. SE BILLETTLENKE.

Arrangementet er del av serien «Litterære motiver»:

En fortelling om et mord, om en reise eller en irriterende lillesøster. Et dikt om en elv gjennom et landskap, eller om tapt kjærlighet. En tekst har som regel et ytre reisverk, et konkret eller abstrakt bilde, som setter teksten i bevegelse. Tekstens motiv. Men hva er egentlig et litterært motiv? Og hvorfor velger en forfatter ett motiv framfor et annet?

Litteraturhistorien byr på en lang rekke klassiske litterære motiver som på ulike vis lar forfatterne skrive fram innsikt om hva det vil si å være et menneske i verden. I høst inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere, kritikere og andre til å se nærmere på noen av disse, og diskutere motivets funksjon i en tekst. Er motivet bare en vei til målet, eller spiller det en større rolle?

29. august: Hjemmet. Marit Eikemo, Tone Selboe og Frode Helmich Pedersen
26. september: Hånden. Henning H. Bergsvåg, Gunstein Bakke, Ingrid Røise Kielland og Astrid Hygen Meyer
9. oktober: Reisen. Jan Kjærstad, Anna Kleiva og Sandra Lillebø
13. november: Sjalusi. Vigdis Hjorth, Geir Gulliksen, Per Buvik og Janne S. Drangsholt