Bokstavenes ideologi. Øyvin Rannem om skrifttyper, makt og historie

Hvorfor ser bokstavene våre ut som de gjør? Helt siden keiser Augustus’ tid har bokstaver og skrifttyper blitt brukt som maktsymbol og i politisk spill. Budskapets form kan bli en del av selve budskapet. Som i Mussolinis bruk av capitalis-innskrifter som ledet hen mot tidligere romersk stormakt, eller tyskernes avstandstaken mot gotisk skrift under 2. verdenskrig etter at denne hadde vært tysk nasjonalt idiom siden første verdenskrig.

«Sakprosa av internasjonalt format», skrev DN om skrifthistoriker og typograf Øyvin Rannems bok Bokstavene i historien i 2017. Nå setter Rannem bokstavenes utvikling inn i en allmennhistorisk sammenheng, mot et bakteppe av den kulturelle og samfunnsmessige utviklingen i Europa.

Arrangementet er del av programmet knyttet til utstillingen «Lause typar og stramme bind. Norske, trykte bøker i 500 år» som åpner 19. september.

Gratisbilletter er tilgjengelig på nb.no fra 16. september.