Arbeidernes leksikon og arbeidarrørsla

Åsa Linderborg, Jonas Bals og Bjørgulv Braanen

Korleis har arbeidarrørsla historisk teke plass i den norske og svenske offentlegheita? I Noreg kom Arbeidernes leksikon ut i åra 1932–1936. Leksikonet skulle vere ei motvekt til dei borgarlege konversasjonsleksikona og hadde ein uttalt klasseståstad. Ambisjonen var å opplyse arbeidarrørsla ut frå rørsla sin «egen opfatning av samfundsutviklingen og samfundsforholdene». Førelegget var det store sovjetleksikonet, men elles er Arbeidernes leksikon eineståande i verdsmålestokk.

Men kvifor fann denne utgjevinga stad akkurat i Noreg, og ikkje til dømes i Sverige? Fanst det liknande ambisjonar om opplysningsarbeid i Sverige? Korleis såg i så fall desse ambisjonane ut? Den svenske historikaren og forfattaren Åsa Linderborg møter fagforeiningsmannen og skribenten Jonas Bals til samtale. Tidlegare redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, leier samtalen.

OFFENTLIGHETENS HISTORIER

Hva har bidratt til å forme vår felles offentlighet? Hvem har ledet an i, og hvem har hatt tilgang til, den store samtalen om oss? Ved å vise fram unike objekter fra vår kultur- og offentlighetshistorie fra 1100-tallet og fram til vår tid, forteller utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie om hvem vi er, hva som har påvirket oss og hvor vi kommer fra. I årene framover vil Nasjonalbiblioteket formidle denne utstillingen til alle i Norge. Vi begynner med å invitere norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. I et program som strekker seg fra åpningen den 27. februar og fram mot påske, går vi i dybden på enkeltobjekter i utstillingen, og løfter samtidig blikket mot offentlighetens historier, og historiene om offentligheten, før og nå.