Eli Sjursdotter
1938
INNHOLD:
I januar 1719 trekker general Armfeldt de svenske troppene tilbake over Tydalsfjellene etter Karl XIIs død. Under tilbaketoget omkommer mange av de svenske karolinerne i snøstorm på fjellet. De overlevende forsøker enkeltvis eller i små grupper å nå grensen. På vårparten kommer karolinerne Per Jönsa, Jussi Nilsfolk og Hans Hansson utsultet til en stor gård. De er forsiktige, for de vet de kan bli skutt. På gården får de litt tørt brød fra ei ung jente. Hun advarer dem mot at faren Soland Hovstrøen er på vei hjemover. Han oppdager at de har vært på gården og følger etter dem med et gevær. Men de tre kommer seg unna og drar videre. Hjemme på sin gård står storbonden Sjur Halgutusveen og sliper bjørnespydet. Han skal bruke det i jakten på svenskene, som han hater. Datteren Eli snurrer slipesteinen, men forsøker samtidig å få faren til å innstille jakten. Hun synes det er meningsløst å ta livet av flere svensker, la dem heller komme seg hjem til sine kjære. Hun får støtte av den unge bonden Tor Norlien, som er forelsket i Eli. Men Eli vil ikke gjengjelde kjærligheten, for hun vet at kusinen Margit er forelsket i Tor. Sjur vil ikke la seg påvirke til å stoppe jakten på svenskene. Sjur tar opp jakten sammen med Tor Norlien og Soland Hovstrøen. De tre karolinerne har slått seg ned ved en bekk og har tent bål. Forfølgerne ser røyken, smyger seg innpå og skyter mot svenskene. Hans Hansson dør, de to andre flykter. Nordmennene tar opp forfølgelsen, og de to karolinerne skiller lag. Jussi styrter ned i et fossefall. Tor og Per Jönsa ryker sammen i slåsskamp, som riktignok ender i latter og fred. Tor advarer Jönsa mot Sjur som er i nærheten, og Jönsa drar videre. Men Jönsa blir truffet av et skudd i armen. Han kommer etter hvert til en sæter, og blant dyrene ser han Eli som står og synger. Per kjenner håpet komme tilbake, for han trenger mat og hvile. Eli ser skyggen av ham på veggen og hever øksa, men han beroliger henne. Han ber om mat og drikke, og det får han rikelig av. Da han skal dra, ber Eli ham komme tilbake en gang. På Norlien er det fest. Tor og Margit danser sammen. Samtidig danser Per og Eli på sæteren, for Per har blitt værende. Sjur ankommer Norlien og ser hvor fint dekketøy de har på gården. Han innser at dersom Eli gifter seg med Tor vil hun komme til et rikt hus. Sjur forteller Tor om sine planer, men Tor er ikke overbevist om at Eli vil gifte seg med ham. Sjur vil få Eli ned fra sæteren og sende Margit dit opp i stedet. Da blir det enklere for Tor og Eli å treffes. På sæteren har Per og Eli det bra sammen. De drar ut til en vik i fossen, Eli bader, Per fisker. Akkurat da kommer Kobberkløveren forbi med hesten sin. Per gjemmer seg, mens Eli blir tatt av strømmen. Per kaster seg i fossen, redder henne i siste øyeblikk og bærer henne på land. Men Kobberkløveren har sett alt og vet nå at Eli er sammen med en svenske. Kveld på sæteren. Per pleier å sove ute, men nå begynner det å bli kaldt om kveldene og han drøyer med å gå ut. Etter noe tilbakeholdenhet fra Eli omfavner de hverandre og kysser. De bekjenner sin kjærlighet for hverandre, Per ber henne bli med til Sverige og de legger seg på sengen og elsker. Kobberkløveren treffer Sjur. Kobberkløveren snakker i gåter om hva han har sett, men Sjur klarer å få ut av ham hva han har vært vitne til. Sjur blir rasende. Per og Eli ligger i gresset på sæteren. Sjur ankommer med geværet klart og roper på Eli. Eli ber Per flykte opp på fjellet. Per blir truffet av et skudd i armen mens han flykter, og da Eli prøver å stoppe faren i å forfølge Per, faller Sjur og slår hodet i en stein. Samtidig nærmer Tor og Margit seg, han leier en hest med henne på. Hun spør om han har noen følelser for henne. Han avviser henne ikke helt, men vet ikke helt hvem han skal velge. Per og Eli legger Sjur inne i sæteren, der han kvikner til. Sjur sier Eli har pådratt ham en skam, men hun vil ikke høre på farens formaning og sier hun ikke bryr seg om kjæresten er svensk eller norsk. Hun og Per tar med mat og drar videre til en steinhytte i fjellet. Da Tor og Margit kommer fram til Sjur ber han Tor være med på videre jakt på svensker. Sjur forteller at Eli har blitt sammen med en svensk karoliner, men Tor er ikke særlig interessert. I hytta på fjellet har Eli og Per lite med føde. Per er svak, så Eli må ut og skaffe mat. Det blir lite fangst og Eli må trøste Per. Hun forteller at de skal ha barn. Per blir glad og håper barnet blir født i Sverige. En dag da Eli går ned til sæteren får Per besøk av Sølv-Sima. Han gjør forretninger både med svensker og nordmenn. Sølv-Sima forteller at de har stor nød i Sverige på grunn av krigen, men at kongen i hvert fall er død. Per blir håpefull av nyheten. Sølv-Sima stjeler Elis sølvbrosje som han finner på gulvet. Eli har kommet fram til Margit på sæteren. Eli er utmattet og får mat og drikke. På gården støper Sjur en sølvkule, beregnet på Per Jönsa. Etter søndagens messe skal alle mennene inviteres til å gå manngard, og Sjur planlegger å drepe sitt siste menneske. På sæteren trøster Eli Margit med at når Eli drar avgårde med Per tar det nok ikke lang tid før Margit kan gifte seg med Tor. Sølv-Sima kommer fram til Halgutusveen og vil selge Elis brosje til Sjur. Sjur kjenner igjen brosjen og Sølv-Sima avslører hvor han har funnet den. Under gudstjenesten forretter presten at man må vende det andre kinnet til, men kollekten går likevel til landets forsvar som trenger våpen, og presten velsigner Sjur som har med seg sølvkulen. Sjur ber Gud velsigne Norge. Eli og Per bryter opp fra fjellhytta. Når kongen er død finnes det ikke noe mer å slåss for. Sjur, Tor og Soland har kommet opp på fjellet med en gruppe bevæpnede bønder. De omringer hytta. Per og Eli står på en kolle lengre bort, blendet av landskapets skjønnhet. Sjur lader børsa med sølvkulen. Eli blir oppmerksom på faren og stiller seg foran Per. Tor truer Sjur med å skyte ham i hånden dersom han ikke slipper børsa. Tor skyter, Sjur tar seg til brystet og synker sammen. Kulen har gått inn i brystet og ikke i hånden. Like før døden resignerer Sjur. Han sier at Eli kan dra med den svenske karolineren, for det er Guds vilje. Eli omfaver Per og de forlater stedet sammen. Fra norsk landskap over til svenske skoger, sjøer og gårder. Kirkebåter over en sjø, strå bøyer seg i vinden. (Fra forskjellige skriftlige kilder)
Produksjonsland:
Norge
Sverige
Regi:
Leif Sinding
Registab:
Arne Bornebusch (Svensk dialogregi)
Manus:
Henning Ohlson
Litterært forelegg:
Johan Falkberget (Eli Sjursdotter, roman, 1913)
Foto:
Hans Scheib
Fotostab:
Erling J. Schjerven (Assistentfoto vinterscener)
Ulf Greber (Assistentfoto sommerscener)
Komponist:
Jolly Kramer-Johansen (Elis sang)
Jolly Kramer-Johansen (Nynnevise)
Jolly Kramer-Johansen (Intermesso)
Jolly Kramer-Johansen (Sjurs død)
Wilhelm Steenhammar (Sverige)
Wilhelm Harteveld (Marcia Carolus Rex)
Jolly Kramer-Johansen (Originalmusikk)
Edvard Grieg (Våren)
Christian Sinding (Frühlingsrauschen)
Tekstforfatter (musikk):
Johan Falkberget (Elis sang)
Vokalist:
Elsa Munthe-Kaas (Elis sang)
Elsa Munthe-Kaas (Nynnevise)
Klipp:
Leif Sinding
Scenografi:
Baard Hjelde (Interiørarkitekt)
Kostymer:
Gerd Jensenius
Sminke:
Ingrid Jensen
Gustav Runsten
Lyd:
Carsten N. Wilskow
Skuespillere:
Sten Lindgren (Per Jönsa, karoliner)
Sonja Wigert (Eli Sjursdotter)
Johan Falkberget (karoliner)
Kari Grøn (Margit Grønlivolden, Elis kusine)
Ingjald Haaland (Sjur Halgutusveen, Elis far)
Finn Lange (presten)
Tryggve Larssen (Kobberkløveren)
Arne Lindblad (Sølv-Sima)
Sven Magnusson (Hans Hansson, karoliner)
Henrik Schildt (Jussi Nilsfolk, karoliner)
Einar Vaage (Soland Hovstrøen)
Karin Vaage (Solveig, Solands datter)
Ottar Wicklund (Tor Norlien, storbonde)
Produksjonsselskap:
Skandinavisk Biografservice
Merkur Film
Svea film AB
Produsent:
Gustav Martinsen (Produsent)
Produksjonsledelse/-stab:
Martin Fiksen (Inspisient)
Leif Sinding (Produksjonsleder)
Ernst Ottersen (Produksjonsassistent)
Innspillingsledelse/-stab:
Wilfred Jensenius (Inspisient)
Premiere:
31.10.1938
Lengde:
1 t. 10 min.
Genre:
Spillefilm
Kategori:
Svart/hvitt
Lydfilm
Distribusjon:
Merkur Film (Første kinodistribusjon)
Annen funksjon:
Fritz Skaar (Militærhistorisk konsulent)
Einar Breidsvoll (Dialektkonsulent)