Ole Bull : Himmelstormeren
2006
INNHOLD:
Fiolinisten Ole Bull var Norges første superstjerne. Han spilte på toppen av Kheopspyramiden, grunnla det første norske teater og sin egen stat i Amerika, og er sannsynligvis den eneste nordmann som har solgt badevannet sitt på parfymeflasker. Ole Bull feiret musikalske triumfer fra han debuterte hjemme i Bergen som åtteåring med Det Harmoniske Selskabs Orkester til han i en alder av 66 spilte "På solen jeg ser" på toppen av Kheopspyramiden. I mellomtiden hadde han spilt over hele Europa, i USA, Russland og på Cuba, blitt venn med flere svenskekonger såvel som tsaren i Russland og dronningen av Spania, og spilt for Abraham Lincoln i USA. Han var feiret som "Nordens Paganini", og både Henrik Wergeland og H.C. Andersen skrev om hans liv. Da han grunnla det første norske teater hjemme i Bergen hyret han inn den unge Henrik Ibsen som teatersjef, og han sendte den femtenårige Edvard Grieg til musikkstudier i Tyskland. Henrik Ibsen lot seg dessuten senere inspirere av Ole Bulls liv, det er ikke vanskelig å se klare fellestrekk mellom fiolinisten og Peer Gynt. Mange vet at Bull grunnla en koloni i den nye verden, hans lovede land Oleana er i dag nasjonalpark i Pennsylvania. Færre er nok klar over at han på vei til San Francisco, etter at kolonidrømmen gikk i vasken, kurerte seg selv for gulfeber ved hjelp av akupunktur. Det er hevet over tvil at han var en mester med buen, men han var heller ikke fremmed for å eksperimentere teknisk med fela; han fikk laget en bue som var lenger enn vanlig og ved å file ned stolen strengene hviler på, satte han seg i stand til å spille firstemt. Men om han var en virtuos fiolinist, var han også et fremragende markedsføringstalent: Utvalgte damer fikk betalt for å dåne under konsertene hans, han bestakk kritikere, bestilte biografier, sørget for å omgås de riktige menneskene, sendte i forveien skandaløse saker til avisene der han skulle holde konsert og sørget gjennom salg av Ole Bull-såpe og Ole Bull-parfyme for at hans navn var velkjent før han selv dukket opp. Slik kunne han ta tre ganger så høye billettpriser som alle andre musikere, og slik bygget han opp en anselig formue. Men medaljen hadde en bakside. Ole Bulls ekteskap og familieliv var en eneste lang tragedie. Under sitt første opphold i Paris møtte han Felicie Villeminot som han senere giftet seg med. Men Bulls turnevirksomhet holdt ham borte fra familien, og deres ekteskap var basert på brevveksling, siden Ole bare var hjemom lenge nok til å gjøre Felicie gravid en gang i mellom. Ett av barna deres døde før Ole Bull rakk å komme hjem, og så mange som fire av barna hans døde før ham. Felicie ble til sist gal av familiesorg og hjemlengsel. Hun ble tvangsinnlagt på Gaustad, der hun døde. Seksti år gammel giftet han seg igjen med den amerikanske senatordatteren Sarah Thorp. Hun er ved hans side, spillende Mozarts Rekviem når han dør i 1880. Ole Bull var en av de viktigste kulturpersonlighetene i Norge i tida fram mot unionsoppløsninga, og begravelsen hans var den største i sitt slag i Norge fram til da. Bjørnstjerne Bjørnson holdt minnetalen og fjorten dampskip fulgte kista hans til kaia i Bergen. (Fra filmomtale ved Orofilm)
Produksjonsland:
Norge
Regi:
Aslak Aarhus
Foto:
Philip Øgaard
Pål Nissen
Tore Vollan
Torstein Nodland
Instrumentalist:
Henning Kraggerud
Klipp:
Robert Veikko Stengård
Skuespillere:
Bjørn Willberg Andersen (Ole Bull (fortellerstemme))
Andrea Bræin Hovig (Félice (fortellerstemme))
Sven Nordin
Reporter/kommentator:
Preben Olram
Produksjonsselskap:
ORO Film AS
Visions
Produsent:
Ole Bernt Frøshaug
Lengde:
1 t. 36 min.
Genre:
Dokumentar
Kategori:
Farger
Lydfilm
Distribusjon:
ORO Film AS (Kinodistribusjon)