INNHOLD:
Industrimagnaten Moritz Rabinowitz ble tatt av tyske nazister i 1940 fordi han ble sett på som jødenes verdslige leder i Norge. Han var en vellykket jødisk forretningsmann i Haugesund, og kom til Norge fra Polen 20 år gammel i 1911. Han reiste rundt for å selge klokker og tekstiler. Da han kom til Haugesund, bestemte han seg for å bli. Han begynte å importere sko og herreklær fra Tyskland, og åpnet etter hvert butikker i Haugesund, Bergen, Stavanger, Sauda, Egersund og Kristiansand. I byen forble han likevel en outsider.
I mars 1933 skrev Rabinowitz boka "Verdenskrisen og vi". Her gir han en nærmest profetisk beskrivelse av utviklingen i Tyskland, og advarer: "Ingen kan tillate seg å være likegyldige nå!". Folk flest trekker på skuldrene, for dem er han en slags byoriginal som snakker gebrokkent. Radiomeldingene fra Tyskland gjør ham desperat. Han skriver over 100 leserbrev, taler i Det frie Samfund, han telegraferer til og med til Chamberlain og Roosevelt, og trygler dem om å redde jødene i Tyskland. I februar 1939 krever han bygging av festninger langs norskekysten, med ordene: "Rovdyret spør ikke om lov!".
Når de tyske troppene ankommer den 10. april 1940, sender de umiddelbart ut tropper for å arrestere Rabinowitz. Han blir hjulpet til en gård på en liten øy i havgapet sammen med datteren Edith og hennes mann, men i desember 1940 ble han innhentet, arrestert og deportert. I 1942 dør han i konsentrasjonsleiren.