INNHOLD:
På den sibirske tundraen marsjerer tusener navnløse menn gjennom polarnatten, voktet av soldater med hunder og maskinpistoler. En av disse mennene, håndverkeren Ivan, er dømt til ti års tvangsarbeide for noen uforsiktige ord. Hans leirliv savner sensasjoner, men ikke drama. Hver time på dagen er kamp for å overleve.
Denne dagen er en av Ivans gode dager, en av de dagene han er ovenpå i kampen for tilværelsen. Det er spenning i Ivans tilværelse denne dagen da han slipper straff for en forseelse, får litt ekstra mat, ikke blir syk som han fryktet, får tak i tobakk, finner et sagblad og opplever arbeidsglede.
Tilsynelatende er Ivan på bunnen av tilværelsen, ribbet for alt som gjør livet verd å leve. Han har ikke engang noen utenfor leiren som kan sende ham pakker. Ensomhet, sult og kulde er hans lodd.
Men i motsetning til enkelte av sine medfanger, som den forhutlede Fetiukov som lar all stolthet fare i håp om en munnfull mat eller et drag av en sigarett, lar han seg ikke knuse. Og i motsetning til den sta, nettopp arresterte kapteinen som lekser opp for vaktene og får en straff som kan koste livet, er han heller ikke dumdristig. Han mesterer den hårfine balansegangen mellom å bevare sin selvrespekt og å unngå straff.
På gode dager, slik som denne, opplever han til og med stunder av lykke. Fordi han med livet som innsats har erhvervet kunnskap om medfanger, medmennesker. Hvordan vi er avhengig av hverandre, hvordan vi må respektere hverandre, arbeide sammen, hjelpe hverandre for å gi livet innhold, for ikke å gå til grunne.
(Fra filmens programhefte)