De kalte ham Skarven
1965
INNHOLD:
På forsommeren, i en liten by og i en bygd, begge steder i Nordland. Skarven kommer til bygda etter å ha vært bortreist. Han er godt kjent av befolkningen, og regnes for å være ikke så lite av et utskudd. Da de tre fiskerne Rurik, Falk og Gabrielsen får vite at han er kommet, tilkaller de han for å få han til å selge tørrfisken de har, den er på langt nær tørr, men av erfaring vet de at Skarven kan klare det. Han drar til byen og inngår en svindelavtale med fiskekjøperen Ellingsen. Den store kjøpmannen Ola Moe har en viss dragning mot Skarvens levemåte, men avskyr samtidig hans fullstendig asosiale utfoldelse. De to møtes på Moes kontor, Skarven har en naturlig nysgjerrighet overfor Moe, men ikke noe som kan kalles følelser. Skarven har et kontaktpunkt i samfunnet, det er hans kvinne Ragna. Hun lever som Skarven alene, unntatt de gangene Skarven kommer på besøk. Mellom disse to utspilles et kjærlighetsforhold som Skarven til slutt i sin uforstand ødelegger. Samtidig utvikler det seg et kjærlighetsforhold mellom presten Bardal og Moes kone Hjørdis. Dette forholdet ender i og med at det fullbyrdes, presten får sjelekvaler og sier opp sin stilling. Moe vet om dette forholdet, men viser det ikke. En eneste gang ser vi Skarven sammen med stedets lille sosietet, han er hjelper i et selskap som ender med at Skarven sender opp en rekke raketter innendørs. Moe finner ut at det ikke er noe for han å gjøre mer, og han klatrer til fjells for å kaste seg ut. Skarven følger etter han, og på en berghylle har disse to en dialog som gir perspektiver til begge personlighetene. Moe kaster seg ikke ut, han klatrer ned igjen. Da det blir kjent at Bardal skal reise, holder Moe og hans kone et selskap for presten. Under dette selskapet går Moe ned i kjelleren og henger seg. Skarven som i mellomtiden har begått regulær voldtekt mot Ragna, finner ut at han ingenting har på stedet å gjøre. Han finner en robåt og det siste vi ser er at han ror ut på havet en kveld i storm. (Fra filmens programhefte)
Produksjonsland:
Norge
Regi:
Wilfred Breistrand (Replikkinstruksjon)
Erik Folke Gustavson
Registab:
Roar Petersen (Regiassistent)
Manus:
Wilfred Breistrand
Erik Folke Gustavson
Litterært forelegg:
Roar Petersen (De kalte ham Skarven, roman, 1961)
Foto:
Oskar N. Wulff-Johansen (Foto eksteriører)
Carl-Kristian Qvigstad (B-foto interiører)
Hans Nord (Foto interiører)
Gerhard Gundersen (B-foto eksteriører)
Komponist:
Sigurd Jansen
Klipp:
Edith Toreg
Scenografi:
Grethe Hejer (Arkitekt)
Script:
Karin Sæther Gustavson
Sminke:
Ingvald Bredangen
Karin Sæther Gustavson
Lyd:
Arne Holm
Skuespillere:
Per Christensen (Skarven)
Liv Ullmann (Ragna)
Gunnar Aas (Ellingsen)
John Amundsen (andre fremmede)
Tor Amundsen (Ruriks sønn)
Wilfred Breistrand (lektor Marbo)
Svein Byhring (Koøyet)
Sigrun Enge (fru Marbo)
Marius Hegge (Falk)
Astri Jacobsen (fru Moe)
Åge Karlsen (første fremmede)
Rigmor Lange (Livet)
Arne Lie (herr Moe)
Egil Lorck (Gabrielsen)
Franciska Mohr (Døden)
Lars Nordrum (pastor Bardal)
Astrid Sommer (Ruriks kone)
Hans Stormoen (Rurik)
Irene Thomsen (frøken Gulliksen)
Ottar Wicklund (herr Fossum)
Produksjonsselskap:
Arrow-Film AS
Produksjonsledelse/-stab:
Oskar N. Wulff-Johansen (Produksjonssjef)
Innspillingsledelse/-stab:
Svein Trælvik (Innspillingsleder)
Premiere:
04.02.1965
Lengde:
1 t. 13 min.
Genre:
Spillefilm
Kategori:
Svart/hvitt
Lydfilm
Distribusjon:
Kommunenes filmcentral (Kinodistribusjon)