Aku-Aku
1960
INNHOLD:
En gruppe arkeologers utforskning av det eiendommelige mysteriet på Påskeøya. Den lille Påskeøya midt ute Stillehavet er verdens ensomste øy, og har vært berømt helt fra den ble oppdaget i 1722 på grunn av hundrevis av gigantiske hoder av sten av ukjent opprinnelse som står overalt i vulkanskråningene på øya. De innfødte på øya har ingen anelse om hvem som har reist hodene, vitenskapen har aldri funnet noen svar på gåten, og kjempehodene på Påskeøya med sine uutgrunnelige og hovmodige uttrykk har blitt et av arkeologiens største mysterier. Stenhoder høye som fireetasjers hus er fraktet kilometervis i terrenget og reist på høykant av ukjente mestere som så er sporløst forsvunnet som om de er sunket i jorden. Hvem var de og hvordan hadde de mestret sitt prosjekt uten kjennskap til den moderne teknikkens hjelpemidler? Mange har trodd at Påskeøya har vært toppen av et sunket kontinent - et slags Stillehavets Atlantis - hvor en ukjent sivilisasjon tok tilflukt med sine kjempeguder etter hvert som resten av deres egen verden forsvant i havet. Tilhengere av denne teorien har påpenkt at den lille Påskeøya har rester etter brolagte veier som fører bent ut til kysten og forsvinner i bølgene. Det var for å forsøke å finne svaret på Påskeøyas gåte at Thor Heyerdahl, åtte år etter Kon-Tiki ekspedisjonen, gikk i land der med en gruppe profesjonelle arkeologer for å starte de første systematiske utgravinger som noensinne er blitt gjort på denne avsides øya, som ellers bare har båtanløp en gang i året. Merkelige gudefigurer og fortidslevninger dukker frem av jorden da arkeologene begynte å grave, og de innfødte som hadde hørt om Heyerdahl på grunn av Kon-Tiki-ekspedisjonen begynte å forbinde ham med sin egen lokale overtro, og tok ham med ned under jorden i hemmelige huler fulle av skjeletter, gudebilder og gamle kunstskatter som hittil ingen utenforstående hadde sett eller visste at eksisterte. Forholdet til de interessante innfødte på øya ble så intimt at en lokal familie, de såkalte langørene, til slutt røpet at de i tolv generasjoner hadde kjent til hele hemmeligheten bak steinstatuene, som var laget av deres egne forfedre. For å bevise sin påstand gikk de opp i en vulkan på øya og begynte å hugge ut en kjempestatue med bare steinøkser, senere demonstrerte de i praksis hvordan en slik koloss ble fraktet over terrenget og reist på høykant uten teknikkens hjelpemidler. Overalt var ekspedisjonens filmfotograf Schjerven tilstede. Han fulgte froskemannen som dro på oppdagerferd nedover de brolagte veiene som forsvant i havet, han fulgte klatrerne på nattlige tokter med tau i stupene som gjemte Påskeøyas hemmelige familiehuler, og han fulgte med inn i hjertet av Sydhavet hvor ekspedisjonen til slutt ved hjelp av alle øyas innfødte kvinner oppdaget og avdekket en hel forhistorisk fjell-landsby, den største konstruksjon som noensinne er oppdaget i hele Polynesia.