INNHOLD:
En bil med kokos-sekker til fabrikken kommer opp gjennom gata, og guttegjengen er klar til aksjon. Planen er den samme som så ofte før: De to største karene hiver seg opp på lasteplanet uten at sjåføren ser det. Med kniv skjærer de hull i nærmeste sekk, og så kaster de kokosbiter ned til kameratene som løper etter bilen. Siden deler de byttet.
I dag går det galt: Karsten kommer til å hogge feil, kniven hans flenger et dypt sår i armen til Gotfred, lederen for gjengen. Sjåføren hører skrikene, bråstanser og hopper ut, men er likevel for sen i vendingen. Alle guttene har stukket av. Såret til Gotfred blør voldsomt, men han berger seg hjem uten hjelp. Han bor på et elendig kammers sammen med sin ugifte mor som drikker og går på gata. Sjåføren har vært utsatt for slike overfall før, og nå vil han ha en syndebukk. Han får øye på Sofus, tar ham i nakken og sleper ham til politistasjonen. Men Sofus har ikke vært med på overfallet, han hører ikke til gjengen en gang.
Sofus kjenner guttene i gjengen, men røper dem ikke, og politiet lar saken gå videre til skolen. Heller ikke der sier Sofus navnene. De øverste klassene blir forhørt. Læreren undersøker hver eneste elev, og ser etter friske sår. Gotfred har skulket de siste dagene, på skolen tror de han har tredagers halsesjuke. Ingen av de andre skyldige tilstår, og Sofus får skoleris.
Karstens mor oppdager hele historien, tar hånd om Gotfred, pleier ham og skriver fraværsseddel til skolen for ham. Straks han greier seg selv, rømmer han med de få kronene hun og barna skulle levd av i flere uker.
En dag kommer Karsten fra havna med skjorta full av appelsiner. Han møter Gotfred som er ute med to ukjente gutter. De tre karene kaster seg over ham, gir ham juling og drukner ham nesten i et vasstrau for hester. Da Karsten våkner igjen, står Sofus bøyd over ham og smiler til ham. Sofus har drevet opplivningsøvelser og er meget kry av resultatet.
De to guttene blir venner etter dette, og straks de er ferdige med skolen, slår de seg sammen og leter etter arbeid. Karsten trekker seg tilbake fra gjengen, han vil hjelpe sin mor med å forsørge småsøsknene. Sofus får jobb hos en snill, gammel blikkenslager. Han får ikke noe større for det, men kan gjøre regning med å komme i lære. Karsten blir visergutt i en elektrisk forretning, en stilling avertert som framtidslære. Men en kar som kjenner innehaveren advarer Karsten og sier han vil bli oppsagt den dagen han krever å komme i lære. Karsten ber om dette, og får sparken på stedet. Skuffet og harmfull går Karsten hjem. Han slår seg sammen med guttene i gjengen igjen. Han er bitter på samfunnet som tillater noen mennesker å bruke andre.
Det bryter ut en alvorlig arbeidskonflikt. Guttene i gata kommer sammen og drøfter hvordan de skal kunne hjelpe sine streikende fedre og brødre. Reidar forteller at sjåføren på en av kokosbilene er streikebryter, og de blir enige om å stanse ham. Reidar drøfter angrepsplanen med Karsten. Reidar blir etter hvert lederen for flokken, mens den asosiale Gotfred kommer i bakgrunnen. Guttene går til storangrep på streikebryterens bil. Sjåføren blir slått ned og bilen ramponert. Stikk imot avtalen går Gotfred til angrep på sjåføren med kniv, og han ville uten tvil han drept ham hvis ikke politiet hadde grepet ham i siste liten. Hele flokken ender på politistasjonen, men mer kommer til å hende.
(Redigert fra filmens programhefte)