INNHOLD:
Øyvind het han og gråt da han ble født, men like etter lo han, lo og sang om hverandre. Snill og flink var han, og først både i akebakken og på skolebenken. Alle måtte like ham, enda han bare var en husmannsgutt. Slik vokste han opp i latter og sang, og ble en riktig glad gutt. Alt i sine tidligste barneår møtte han Marit, den peneste jenta i bygda og samtidig arving til den største gården. Han ble glad i henne og hun i ham. Øyvind skjønte ikke at det var noen forskjell på Marit og ham, men da han ble eldre fikk han vite hvem han var, denne husmannsgutten Øyvind Plassen. Han ble ærgjerrig, grenseløst ærgjerrig, han ville bli noe, ville vinne henne. Og det lyktes ham virkelig. Husmannsgutten sto nummer en på kirkegulvet. Etterpå bar det avsted til landbruksskole men hjelp av hans gode venn og læremester, skolemester Bård. Atter utmerket han seg, og tre år etter vender han tilbake som agronom. Han framstiller seg for Ola Nordistua, Marits bestefar, men får nei. Husmannsgutten er ikke bra nok. Likevel gir han ikke opp. Han vil vise Ola hva for en kar han er. Ved sin dyktighet blir han amtsagronom, og får alle folks anerkjennelse. Ola forstår sine feil og gir seg, og Øyvind får Heidegårdene og Marit på kjøpet.
(Fra Norsk film gjennom 35 år)