INNHOLD:
Den 8. november 1852 gikk en gruppe samer til angrep på det norsk storsamfunnet personifisert av handelsmann, lensmann og prest i bygda Kautokeino. Forsøket på revolusjon endte i tragedie.
I århundrer har de forblåste viddene lengst nord i Nord-Norge vært bebodd av samefolket og reinsdyrene deres. Men moderne tider er i ferd med å innta den avsides kjøpstaden Kautokeino, som styres av den formuende handelsmannen Carl Johan Ruth. En av de samiske gruppene (siidaene), ledet av den unge kvinnen Elen, nekter å betale en urettferdig gjeld til Ruth. Uten rettssak sørger Ruth for å fengsle de fleste i Elens siida, og hun blir alene om å ta vare på reinsdyrene. Elen får hjelp til å få i stand en rettssak som bidrar til å løslate de fleste mennene. Men Ruth tar beslag i siidaens reinsdyr for å dekke kostnadene til rettssaken. Uten livsgrunnlag har ikke Elen og siidaen noe annet valg enn å gå imot Ruths krav.
Om kvelden 7. november 1852 drar 57 kvinner, menn og barn fra tamrein og telt på vidda. De er ute i rasende ærend, og flere av dem skal aldri komme tilbake. Først og sist i følget er Ole Somby og Aslak Hætta. I grålysningen neste dag når sledefølget Kautokeino. Her blir de møtt av kjøpmann Ruth og lensmann Lars Johan Bucht. Begge ser at samene er ute i truende oppdrag. Bucht griper en gjerdestaur når samene nærmer seg, men Aslak Hætta er raskere. De to barker sammen, og når Aslak får hjelp går lensmannen i bakken. Aslak biter nesen av Bucht, får tak i kniven hans og hogger til. Også Ruth går i bakken, og mannen som er opphav til så mye fyll og elendighet blant de mannlige samene får smake stokken av rasende samekvinner. Så er det presten, Fredrik Waldemar Hvoslef, sin tur til å møte sognebarnas vrede. Om kvelden er Ruth og Buch døde av skadene, mens presten er skamslått.
Det som siden blir kalt Kautokeino-opprøret er nødt til å få et blodig etterspill.
(Fra SMN)