INNHOLD:
I april 1939 var den franske professsor Joliot-Curie kommet så langt i sin eksperimenter med spalting av uranium at han kunne sette i gang forsøk i større målestokk. Men da det ville ta år for å finne det nøyaktige blandingsforholdet mellom uranium og grafitt, ville tungtvannet være til stor hjelp for videre eksperimenter. Det eneste sted i verden hvor tungtvannet ble produsert var i Norsk Hydros fabrikker på Vemork.
Allerede høsten 1941 ble London informert av nordmenn om den store interessen tyskerne la for dagen når det gjaldt produksjon av tungtvann. Alt måtet gjøres for å forhindre at tyskerne skulle få noe forsprang i utforskning av atomkraft, og i juli 1942 fikk Combined Operations ordre om å ødelegge fabrikken i Vemork.
En nordmann som bare en uke tidligere var unsluppet fra Norge, ble beordret tilbake for å holde London underettet om det som hendt på Vemork. En norsk ingeniør hadde framskaffet fotografier og skisser av anlegget, som på dette grunnlag ble framstilt i model i England.
Fire nordmenn ble sendt til Norge for å forberede de flybårne troppers ankomst. Den 19. november 1942 startet flyne fra England, men snøtykke fjell gjorde landing umulig. De overlevende ble drept av tyskerne.
Operasjonen ble deretter tatt over av oberst Wilson i Special Forces. Han tilkalte professor Tronstad, som var i ledelsen for industrisabotasjen i Norge, og ingeniør Jomar Brun. Wilson besluttet at en mindre gruppe på 6 mann fra kompani Linge skulle droppes på Hardangervidda, forene seg med mennene fra en annen gruppe og samlet gå til aksjon mot annlegget. I februar 1943 gikk ni mann til aksjon mens to telegrafister ble igjen i fjellet for å rapportere resultatet til London.
Tyskerne hadde forsterket vaktholdet kraftig etter at de hadde funnet ut at Rjukan var målet for de engelske flyene. Men sabotørene klarte å passere det dypbratte juvet, og følge jernbanesporet inn i fabrikken. De overrasker en norsk vaktmann, tenner luntene, og da alarmen går er de langt unna fabrikken. Gruppen splittes, og Haukelid og Kjelstrup blir igjen på Hardangervidda for å holde kontakten med England. Tyskerne får raskt tungtvannsproduksjonen i gang igjen, og amerikanerne sender bombefly for å ødelegge fabrikken. Men bombetoktet er ikke helt vellykket, og produksjonen blir ikke stoppet. Tyskerne beslutter til slutt å flytte hele produksjonen til Tyskland. Lasten skal gå med jernbane og båt over Tinnsjø. Sabotørene tar seg ned til bygda og plasserer en tidsinnstilt bombe i ferja. Tyskerne tror transporten er vel forvart, men da båten er utpå sjøen eksploderer bomben og lasten forsvinner i dypet.
(Fra filmens programhefte)