INNHOLD:
I en av Østlandets skogsbygder ligger herregården Skjold. Eieren er Jonas Værn, men siden han er bare 14 år gammel styrer bestemoren, den myndige Birgitte Værn og onkelen Reinert gården for ham.
En dag da Jonas er ute på en skogstur, møter han finnen Ahti, som han tar med seg hjem og gir arbeide på gården. Ahti og Jonas blir bestevenner, men de andre tjenestefolkene på gården liker ikke Ahti. Det går noen år og vennskapet blir stadig sterkere mellom de to, og snart får de en ny venn i engelskmannen Wilson, som har slått seg ned i bygda for å leve ensomt.
En gang disse tre er oppe ved Djuptjern får de se et underlig syn. Det kommer et taterfølge ned til tjernet og en gammel tater, stammens eldste, tar avskjed med følget og søker så døden i tjernet. Episoden virker både underlig og høytidelig. En ung vakker pike blir stående alene på stranden og stirre etter den gamle. Så blir det ropt på henne, Varvara heter hun, og hele følget forsvinner i skogen.
Veronika, søsteren til Jonas, blir en dag overfalt av en tater, Mjøltråvaren, men blir i siste øyeblikk reddet av Jonas og hans venner. Mjøltråvaren blir nesten ihjelslått av Ahti, og i sitt stille sinn sverger han å hevne seg. Tiden går og en dag blir en kramkar funnet myrdet. Ahti hadde noe utestående med kramkaren og blir arrestert som mistenkt for mordet. Ahti nekter, men lensmannen finner en del saker som har tilhørt den myrdede gravd ned i Ahtis koie. Han blir dømt til livsvarig straffearbeid.
Jonas sørger over tapet av sin venn og er sikker på at Ahti ikke kan være noen morder. Plutselig en dag får han besøk av taterjenta Varvara som forteller at Mjøltråvaren er død og at han på dødsleiet i vitners nærvær har tilstått at det er han som har drept kramkaren og anbragt noen av hans saker i Ahtis koie for å hevne seg på ham.
Ahtis sak blir tatt opp igjen. Han blir frikjent, får oppreisning for fengselsoppholdet og på selveste julekvelden kommer han tilbake til Skjold.
(Redigert etter Norsk film gjennom 35 år)