Historier fra samlingen

Wilse: Fra fattig emigrant til kjendisfotograf

En av Norges viktigste fotografer gjennom tidene begynte voksenlivet som fattig jernbanearbeider i USA på slutten av 1800-tallet. Der kjøpte Wilse det som senere skulle gjøre ham til rikskjendis: Et fotoapparat.

  • Live Vedeler Nilsen
  • 20.10.2019

Nederst i artikkelen finner du et kommentert utvalg av Wilses bilder.

Det var oktober 1884. Norge var rammet av depresjon og nedgangstid. Flere hundre tusen mennesker pakket sekkene sine og reiste avsted for å prøve lykken over dammen. 

Én av dem var Anders Beer Wilse: 19 år, nyutdannet fra Hortens tekniske skole – og arbeidsledig. 

Han stod på kaia i Kristiania med sin hjemmesnekrede reisekoffert fylt med mors niste og en billett på det danske skipet «Thingvalla» som gikk nærmest i skytteltrafikk mellom Kristiania og New York. 

Billetten var en såkalt «emigrantbillett». For Wilse betydde det 14 dager på underdekket, stuet sammen med en mengde andre passasjerer i tung, illeluktende luft. 

I New York hadde konstruksjonen av den enorme Frihetsgudinnen såvidt begynt. Den unge lykkejegeren og de andre passasjerene ble satt av på emigrantstasjonen Castle Garden på Manhattan. 

Anders Beer Wilse som ung mann, tatt rundt 1892. Fotografi fra Nasjonalbibliotekets arkiver.

Derfra reiste Wilse videre inn i landet – mot Midtvesten, som så mange nordmenn før og etter ham. 

I nesten 16 år, med varierende hell, skulle Wilse jobbe med noe helt annet enn det han senere ble kjent for: Han ble engasjert i den store jernbaneutbyggingen som foregikk i Midtvesten. Etter flere mindre og større engasjementer fikk han jobb på The Great Northern Railway, på linjenettet som skulle strekke seg fra Chicago i øst til Seattle i vest. 

Det var i denne forbindelse at Wilse på forsommeren 1886 kjøpte sitt første fotografiapparat. Det var mye mer praktisk å ta med seg mindre fotografier av tegningene til de store maskinverkstedene og lokomotivstallene enn å skulle ta med tegningene i fullskala. 

Om søndagene øvde Wilse seg på kolleger på kontoret med det store, klossete kameraet. 

Han drømte ikke dengang om at dette skulle bli hans levebrød senere i livet. 

Fotografi av det som sannsynligvis er kontorene til Great Northern Railway. Foto: Anders Beer Wilse, fra Andrews-samlingen i Nasjonalbibliotekets arkiver.

En mørk oktoberkveld i år 1900, ganske nøyaktig 16 år etter at han som ung mann stod med sin hjemmesnekrede koffert på kaia i Kristiania, kom Wilse tilbake til Norge med et langt bedre utgangspunkt enn han hadde dratt med. 

Han hadde reist land og strand rundt i Midtvesten, han hadde levd med amerikansk urbefolkning, og han hadde bygget seg en karriere innen fotografi som kastet av seg. 

Og ikke minst: han hadde fått seg kone og tre barn, som hadde dratt i forveien til Norge og overtalt ham om å komme tilbake på besøk. 

Det skulle vise seg å bli for godt: Wilse forelsket seg i Norge, og gjorde det til sitt livsverk å prøve å fange landets skjønnhet bak kameralinsen.

Gjennom populære foredrag med lysbildevisninger og som en del av Norges kunstneriske elite gjorde han seg kjent blant befolkningen, og allsidighet i arbeidet, store ambisjoner, samfunnsengasjement og et øye for forretninger gjorde at fotografiene hans fikk stor nasjonal betydning i den epoken han levde i. 

I de tre billedseriene under får du et utvalg av fotografier som Wilse tok etter at han skaffet seg det store, tunge kameraet den dagen i 1886. Den første billedserien er plukket fra tiden hans i USA. Den andre viser Norge slik Wilse så landet gjennom kameralinsen, og den siste billedserien inneholder et utvalg portrettfotografier. 

Alle billedseriene inneholder bilder som nylig er overrakt Nasjonalbiblioteket av Wilses slektning fra USA, William Andrews, som satt på en stor samling av Wilses fotografier. 

 

 

 
Andrews-samlingen

Kommentar til billedkarusellen «Wilses USA» av Arthur Tennøe, seksjonsleder for Bilder, trykk og konservering ved Nasjonalbiblioteket:

Det var i Seattle i USA at Wilse etablerte seg som profesjonell fotograf med egen fotoforretning i årene 1897-1900.  Utvalget viser noen av aktuelle motiver fra denne perioden: Gullrushet pågikk og i Klondyke fever får vi et inntrykk av dette der esker er stablet opp på fortauet for utskiping til Alaska. Skolefoto kunne være en mulighet for oppdrag, representert med et klassebilde fra Beacon Hill med skolebygningen innmontert hjørnet. Totempålen på Pioneer Square ble installert der i 1899 og var et landemerke i byen. Så følger to foto fra kystmiljø: et gruppebilde av en måkeflokk og et skipsfotografi av slagskipet Iowa, Seattle var også havn for US Navy. Motivene og allsidigheten peker frem mot Wilse virke som fotograf når etter hvert etablerte seg i Norge i 1900.

«The Klondike Fever». A typical Seattle Sidewalk. 1897-1900.

Beacon Hill School Seattle 29.11.1899

Totem Pole. Pioneer Square Seattle. 1900.

Måker. 1897-98.

Iowa. 1899.

Kommentar til billedkarusellen «Norge gjennom kameralinsen» av Arthur Tennøe, seksjonsleder for Bilder, trykk og konservering ved Nasjonalbiblioteket:

Wilses Norgesbilder viser mange sider ved det norske landskap og samfunn. S/S Bergensfjord ved den ikoniske Nordkapprofilen i midnattssol kunne brukes som reklame for turisme. Et annet eksempel knyttet til cruiseturisme er bildet fra Nordfjord med hesteskyssen klar på land. Wilse var også ivrig ute på ski med kamera og har tatt en rekke fotografier av snø, trær og skispor. Trær danner også forgrunnen til Skjeggedalsfoss – Hardanger. Dette er en forstørrelse til stort format som kunne henges på veggen innrammet som kunst på linje med maleri. Klippfisktørkeriet i Ålesund er et dokumentasjonsfoto fra en viktig eksportnæring på norskekysten.

The Norwegian America Line S/S Bergensfjord, at North Cape, Norway. 1.7.1926.

Rimfrostet løvskog. 30.1.1922.

Klippfisktørkeri. Ålesund. 1.2.1927.

Skjeggedalsfoss – Hardanger.

Turistskip og Nordfjordhest.

 

Kommentar til billedserien «Wilses portretter» av Arthur Tennøe, seksjonsleder for Bilder, trykk og konservering ved Nasjonalbiblioteket:

Wilse er en av de store portettfotografene i Norge og her er noen gode eksempler som viser bredden i Wilses portrettkunst. Hamsun på trappen fra 1936 er montert i ramme sammen med et brev fra Hamsun der han kommenterer Wilses foto: Wilse «satte Hat på mig og skjulte at jeg er svært skaldet». En annen «kjendis» er den treårige Prins Harald på ski. Fotoet Samekvinne med tre barn er en representant for alle bildene av folket i Norge. Fattigmanns bønn er et genrebilde som finnes i flere utgaver, det ble trykket og kunne henges på veggen i norske hjem.

Hamsun Knut paa trappen 7/8. 1936.

Prins Harald 1939. altså i 3-års-alderen, på skitur.

En samekvinne med 3 barn ukjent år kopien etter 1925.

Fattigmanns bønn fra 1903.

Kilder: «En emigrants ungdomserindringer» av Anders Beer Wilse, «Wilse – Mitt Norge», red. Trond Bjorli, samtale med Arthur Tennøe, seksjonsleder Bilder, trykk og konservering, avdeling Fag og Forskning, v/ Nasjonalbiblioteket.