Symbol og personlegdomar: Dei kongelege i bilete

Venstre: Mann stirrer i kameraet. Sittende på stol. hatt på bord. Uniform. Høyre: Kvinne holder baby i blondekjole over hodet, fra siden. Smiler.
Venstre: Kong Oscar II av Noreg og Sverige (levde frå 1829 til 1907). Ukjend fotograf og årstal, men truleg frå mellom 1850 og 1900. Høgre: Kronprinsesse Märtha av Noreg (levde frå 1901 til 1954) med prins Harald av Noreg (fødd 1937). Fotograf: Anders Beer Wilse, utgjeve av Damm i 1937.

Dei kongelege har vore ynda objekt for portrett i lange tider, men korleis dei har vore framstilt har endra seg. Her er eit utval av våre favorittportrett frå 1800- og 1900-talet.

Ein mynt i lomma, eit frimerke på ein pakke, eit avisutklipp på ein utedo – truleg har du omgjeve deg med nokre av desse formene for kongeportrett i løpet av livet.

I tillegg til å vere viktige symbol for nasjonen på pengar og utedoar har norske kongelege vore ynda objekt for målarpenslar og kameralinser, og det finst ei heil mengd staselege portrett av kongelege frå langt tilbake i tid.

Her har vi plukka ut nokre av våre favorittportrett i to biletkarusellar, før og etter 1905.

Kongelege 1814-1905

Arthur Tennøe, seksjonsleiar for bilete, trykk og konservering ved Nasjonalbiblioteket, om skilnaden mellom tidlege og seinare kongelege portrett:

Frå 1800-talets studiofigurar til 1900-talets personlegdomar

«I fotosamlinga finst mange portrett av kongelege både før og etter 1905. Gjennom fotografiet kunne dei presenterast for offentlegheita på ein måte som viste dei fram i deira kongelege rolle gjennom klede og andre symbol. Før 1905, då det svenske kongehuset regjerte over Noreg, vart portretta ofte tekne i studio. I 1905 fekk Noreg sitt eige kongehus som befolkninga vart kjend med gjennom fotografi. Dette var ein periode der ein gjorde opptak i meir varierte og mindre formelle situasjonar, som til dømes heime hos dei eller i friluft. Då kom ein ofte nærare dei portretterte personane.»

Kongelege etter 1905

Søk i Nasjonalbibliotekets kongeportrett

Vil du lese fleire sakar frå Nasjonalbiblioteket? Kanskje du vil like ein av desse: