Store linjer og små kilder: Historieformidling preger fyldig program på Nasjonalbiblioteket
De lange linjene i verdenshistorien, skjellsettende hendelser i norgeshistorien og små kilder som forteller store historier. Dette er konseptene for tre arrangementsrekker med historie som tema på Nasjonalbiblioteket. Før jul kommer også Lars Saabye Christensen for å fortelle om faktiske og forestilte kart i egen litteratur, Toril Moi jakter på 50-årenes Norge, og Linn Ullmann, Erlend Loe og Gunnar Stålsett gir oss sine beste gaver.
- 15.10.2019
– Å kjenne fortiden og hvordan vår historie har blitt til, er viktig for å forstå vår egen tid, sier programsjef Eline Skaar Kleven. – Dette kvartalet ser vi, gjennom tre arrangementsrekker med ulik tilnærming, på hvordan historien skapes og fortelles, både i Norge og i verden.
Lange linjer og enkeltstående hendelser i historien
I et nytt programkonsept, «Hendelsen», tar Nasjonalbiblioteket for seg viktige hendelser i norgeshistorien og ringvirkningene de har skapt. Først ut, 4. november, er Alexander L. Kielland-ulykken i 1980. Marie Smith-Solbakken, journalist Tommas T. Skretting og mangeårig leder for støttefondet Kielland-gruppen, Kian Reme, samtaler med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om hendelsen som virket så sterkt at den trakk Nordsjøen inn på det norske fastlandet. Granskningsdokumentene rundt Alexander L. Kielland-ulykken ble for øvrig nylig publisert av Riksarkivet på digitalarkivet.no.
Også i arrangementsserien «Min kilde» belyses historiens små deler i lys av noe større. Denne vinteren er det forfatterne Tore Skeie og Marte Michelet som presenterer sine favorittkilder for publikum. Skeie tar for seg middelalderballaden Margretevisa akkompagnert av kveder Øyonn Groven Myhren 3. desember, og 25. november forteller Michelet om Brodersen-brevet som ble utgangspunktet for arbeidet med hennes omveltende bok Hva visste hjemmefronten?.
De helt store fortellingene står sentralt i foredragsrekken «Seks foredrag mot samtidens historieløshet», som presenteres i samarbeid med Universitetet i Bergen. Professor Terje Tvedt tar for seg de lange linjene i verdenshistorien, fra oldtidssivilisasjonene, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og opp til vår egen tid. Første foredrag er 30. oktober.
Litterære kart, skeiv dag og 50-årenes Norge
Tidligere i høst åpnet Nasjonalbibliotekets nye kartsenter, med verdens mest omfattende samling av trykte kart over Norge, Norden og nordområdene. Kartsenterleder Erling Sandmo og Janne Stigen Drangsholt møter Lars Saabye Christensen til samtale den 11. desember om kartet i litteraturen, om romanfigurenes kart og om hvordan forfatteren forholder seg til byens kart når han skriver.
På jakt etter forståelse for landet og tiåret hun selv vokste opp i, tar litteraturprofessor Toril Moi den 9. desember for seg to av 50-årenes mest beryktede og kanoniserte forfattere: Agnar Mykle og Jens Bjørneboe. Den amerikanske antropologen David Rodnick skrev i 1955 om den norske kulturen at den ikke oppmuntrer folk til å uttrykke seg fritt. Likevel hører de frittalende og opprørske forfatterne Mykle og Bjørneboe hjemme i det Norge han skildret. Hva kan deres bøker fortelle oss om Norge på 1950-tallet?
Den 31. oktober blir det «skeiv dag» i Nasjonalbiblioteket. Forfatterne Tina Aamodt og Odd Klippenvåg møter journalist og fagbokforfatter Siri Lindstad til samtale om skeiv litteratur før og nå. I løpet av bare noen få tiår har synet på seksuell identitet og kjønnsmangfold endret seg radikalt i store deler av verden. Hvordan speiler litteraturen disse endringene? Har vi fått en skeivere litteratur? Tidligere på dagen er skeiv lokalhistorie tema for et fagseminar Nasjonalbiblioteket arrangerer i samarbeid med Skeivt arkiv ved Universitetet i Bergen.
Det populære dialektshowet «Høtt sa du?», med programleder Linda Eide i spissen, blir en «kommune-spesial» 10. desember. Jens Kihl og Kjersti Bjørkmo er begge bokaktuelle denne høsten, henholdsvis med en kommunal feelgood og en poesisamling med kommuneslagord. Nå er det duket for konkurranse om hvem som har plukket opp mest kunnskap om palatalisering, apokoper og kløyvd infinitiv i sine undersøkelser av norske kommuner.
For første gang utgis Camilla Colletts brev fra de skjellsettende årene 1852 til 1863, hentet fram fra Nasjonalbibliotekets samling. I et fagseminar 5. desember kaster Torill Steinfeld, Mette Witting og Marius Wulfsberg lys over hvordan Collett etablerte seg som forfatter og feminist.
Bokåret 2019
Jubileumsfeiringen av de første norske trykte bøkene fortsetter ut året, med Nasjonalbibliotekets utstilling Lause typar og stramme bind, som åpnet i september, og flere arrangementer.
Det å lese høyt for hverandre og dele opplevelsen av god litteratur, kan være en gave. Mot slutten av Bokåret, lørdag 7. desember, kommer Linn Ullmann, Gunnar Stålsett og Erlend Loe for å dele sine beste høytlesningsgaver, sammen med Bokår-prosjektleder Liv Gulbrandsen.
Bokserier som «Den Gule serie» og Gyldendals «Fakkel» og «Lanterne» preget norsk litterær offentlighet i flere tiår. Den 5. desember tar Tor Eystein Øverås, Janneken Øverland og Bernhard Ellefsen for seg de historiske bokseriene, og ser på seriens status i dag.
Den 5. november kommer britiske Nicholas Thoburn og amerikanske Lori Emerson for å snakke om anti-bøker og medielaboratorier, og alternative modeller for hva en bok kan være. Arrangementet er en del av «Verkstedbiblioteket», et samarbeid mellom Kunsthøgskolen i Oslo, Guttormsgaards arkiv og Nasjonalbiblioteket.
I tillegg blir det fagseminarer om blant annet Norges første boktrykkeri (5. november), om nynorsk bokhistorie (19. november) og om bygdebøker (27. november).
Musikalske jubilanter
To sentrale norske komponister, Johan Kvandal og Øistein Sommerfeldt, jubilerer i 2019. Felles for dem var inspirasjonen i norsk folkekultur, og den 9. november markeres 100-årsjubileene med en kommentert konsert. Også organisten, komponisten og musikkteoretikeren Ole Andreas Lindemans 250-årsjubileum feires, med blant annet urframføring av et verk av Henning Sommerro den 21. november.