Skillingsviser, skandinaviske dystopier og norsk medisinhistorie
Høytlesning av kjære tekster, nærlesing av science fiction-klassikere, samtaler om dystopisk samtidslitteratur, fortellinger om lidelse og lindring fra norsk medisinhistorie og en helt ny serie om skillingsviser. Dette er noe av det du kan oppleve på Nasjonalbibliotekets rundt 50 arrangementer fram til påske, der Kari Bremnes, Tor Åge Bringsværd, Wasim Zahid, Lone Frank, Øyvind Rimbereid og Liv Køltzow er blant gjestene.
- 10.01.2019
Lørdag 19. januar går startskuddet for Bokåret 2019 med en nasjonal høytlesingsdag som markeres over hele landet. Til Nasjonalbiblioteket denne dagen kommer forfatterne Vigdis Hjorth, Erlend Loe og Thorvald Steen for å lese høyt. Prosjektleder for Bokåret 2019 Liv Gulbrandsen er konferansier.
– Forfatterne har selv valgt ut en tekst som de har et spesielt kjærlighetsforhold til. Her vil publikum få litteratur overlevert slik det ble gjort i tidligere tider, fra munn til øre, sier programsjef Eline Skaar Kleven.
Fantastiske fremtider fortsetter
Satsingen Fantastiske fremtider som åpnet i november i fjor, fortsetter med utstilling og arrangementer helt fram mot påske. Her ser Nasjonalbiblioteket nærmere på hvordan fremtiden har sett ut gjennom kulturhistorien, og hvordan vi i dag lever i en verden som til forveksling ligner fortidens science fiction.
– Kvartalsprogrammet åpner med en samtale ledet av Kristopher Schau om utenomjordisk liv, og avsluttes med et foredrag ved norsk science fictions «gudfar» Tor Åge Bringsværd, forteller Eline Skaar Kleven. – Kyborgen, menneskemaskinen, har levd i vår forestillingsverden i lang tid, og er nå kanskje nærmere virkeligheten enn noen gang. I mars kommer den danske vitenskapsformidleren og nevrobiologen Lone Frank til Nasjonalbiblioteket for å samtale med nevrolog Lasse Pihlstrøm om moderne hjerneforskning med kyborgen som bakteppe.
De siste årene har det vært et oppsving av dystopiske og fremtidsrettede bøker på den skandinaviske litterære arenaen. Hvordan forholder disse bøkene seg til den klassiske science fiction-tradisjonen, og er de først og fremst en diagnose på vår egen tid? Over to dager, 5. og 6. februar, kommer danske Jonas Eika, svenske Lyra Koli, og norske Øyvind Rimbereid, Cathrine Knudsen og Bjørn Vatne til Nasjonalbiblioteket for å fortelle om, og lese fra, sine fremtidsfortellinger.
Science fiction-klassikere og fantastiske fortellinger settes under lupen i en ny serie som starter allerede 17. januar. Her går Nasjonalbiblioteket nærmere inn på samfunnskritikk og fremtidstenkning i bøker som blant annet Thomas Mores Utopia, Wessels komedie Anno 7603, Huxleys Fagre nye verden og dataspillet Den nye reisen.
Fremtiden står også sentralt i en rekke fagseminarer utover vinteren, om alt fra barnelitteratur, digital humaniora, migrasjon, bibliotekutopier og fremtidens kunnskapssamlinger.
Lidelse og lindring
I februar gir Nasjonalbiblioteket ut boken Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie. Utover vinteren kommer flere av antologiforfatterne for å holde foredrag om ulike sider ved norsk medisinhistorie. Wasim Zahid gir oss hjertemedisinens historie i Norge den 26. februar, Egil A. Fors forteller om smertebehandling 6. mars, levras historie blir dissekert den 12. mars av Mina Adampour, mens de groteske og fascinerende fortellingene bak sykdommene radesyke og syfilis dekkes av henholdsvis Anne Kveim Lie 19. mars og Ellen Støkken Dahl den 9. april.
Allmuens opera og afroamerikanske artister i Norge
Et skillingstrykk var ofte kun et sammenbrettet, illustrert papir, med en vise som kunne synges på kjente melodier. De var underholdende og populære blant folk flest, og tok for seg alt fra dramatiske hverdagshendelser til samfunnskritikk. På Nasjonalbiblioteket finnes anslagsvis 5000 skillingstrykk, fra helt tilbake til 1600-tallet, og denne vinteren gjester blant annet Kari Bremnes, Tuva Syvertsen, Wenche Mühleisen, Alf Cranner og Trond Haugen Nasjonalbiblioteket i en serie om skillingsvisenes historie og betydning, ledet av Kari Slaatsveen.
Mot slutten av 1800-tallet, før jazzens store gjennombrudd, gjestet en rekke afroamerikanske artister norske scener, blant annet som musikere, dansere og «blackface»-komikere. I boka Charleston i Grukkedalen forteller Erlend Hegdal en historie om både rasisme, frigjøring, mediehistorie og musikkglede. Boka utgis av Nasjonalbiblioteket, og til lanseringen 11. mars kommer mediehistoriker Elisabeth Eide og musiker Earl Wilson for å snakke med Hegdal om denne delvis glemte perioden i norsk kulturhistorie, akkompagnert av ragtimepianist Morten Gunnar Larsen.
Vitenskapspionerer
Norske vitenskapsfolk har gjennom historien satt spor i verden og samtidig bidratt til å bygge landet med kunnskap, dannelse og opplysning. I Nasjonalbibliotekets foredragsserie om norske vitenskapspionerer forteller Rune Slagstad 21. januar om «professorpolitikeren» Anton Martin Schweigaard, en av de viktigste intellektuelle storhetene i Norge på 1800-tallet. Trond Berg Eriksen tar den 26. mars for seg filosofen og kritikeren Marcus Jacob Monrad, og hvordan hans tanker om estetikk og kunstens karakter har satt spor i norsk akademia.
Skrams liv og Undsets begynnelser
I fjor kom Merete Morken Andersen med en ny, stor biografi om Amalie Skram. Den 29. januar møter hun en av Skrams tidligere biografer, Liv Køltzow, til samtale om hvordan man kan sirkle inn et forfatterliv. Samtalen ledes av Nasjonalbibliotekets Marius Wulfsberg.
Sigrid Undset etterlot seg fire korte påbegynte tekster, som alle ligger i Nasjonalbibliotekets arkiv . Nå utgis tekstene for første gang digitalt. 26. februar vil Tone Modalsli og Liv Bliksrud presentere utgivelsen og sette Undsets fragmenter inn i en større sammenheng.
Dialektkampen fortsetter
14. mars blir det gjensyn med den populære dialektkonkurransen «Høtt sa du?» med programleder Linda Eide og dommer Åse Wetås. Denne gangen med dialektekspertene Anders Vaa og Brit Mæhlum. Rune Nilson og Espen Beranek Holm er gjester.