Jahn Teigens datter gir arkivet hans til Nasjonalbiblioteket

Sara Skorgan Teigen donerer arkivet etter faren til Nasjonalbiblioteket.
Sara Teigen (midten) med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbibliotekets musikkseksjon, Ivar Håkon Eikje ved en del av arkivet etter Jahn Teigen. Sara Teigen donerer hele sin fars privatarkiv, rundt 100 hyllemeter med avisklipp, notater, innspilt musikk og filmklipp til Nasjonalbiblioteket. Foto: Gorm K. Gaare/Nasjonalbiblioteket

Jahn Teigens datter, Sara Skorgan Teigen, har donert hele det omfangsrike arkivet etter den folkekjære artisten til Nasjonalbiblioteket. Materialet dokumenterer Teigens liv og virke som musiker og artist gjennom mer enn femti år.

  • 30.01.2021

Arkivet består av alt fra utklippsbøker til personlige papirer og unike film- og lydopptak – store mengder materiale Teigen selv har tatt vare på, fra han startet sin karriere i 1965, seksten år gammel.

– Jeg vet at pappa ville vært så stolt, sier Sara Skorgan Teigen. – Det er jo han som har samlet alt dette, og han har spart på alt. Det var en glede å gå igjennom materialet og bli kjent med pappa på en ny måte, forteller hun. – Mye av dette er jo ikke publisert noe sted tidligere, og nå kan folk få tilgang til det og forske i det. Det vet jeg pappa ville ha likt veldig godt.

– Dette er en fantastisk gave, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre. – Arkivet etter Jahn Teigen er av et omfang vi sjelden har sett maken til. Vi er svært glade og takknemlige for at Sara har ønsket å gi dette til Nasjonalbiblioteket. Det betyr at folk i Norge får tilgang til en viktig del av sin kulturhistorie, samtidig som forskere får tilgang til unik dokumentasjon av norsk populærkultur mot slutten av det 20. århundre.

Hundre hyllemeter med musikkhistorie
Forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Ivar Håkon Eikje har samarbeidet med Sara Skorgan Teigen om overtakelsen av materialet. Nå begynner han å få en viss oversikt over innholdet i det omfattende arkivet.

– Det viser seg at Teigen har vært flink til å bevare lyd- og videoopptak av prosjekter han har vært med på, forteller Eikje. – I tillegg er det et stort papirarkiv som består av promomateriale, presseskriv, plakater, fotografier og lignende, korrespondanse med plateselskap og andre samarbeidspartnere, brev fra fans, og ikke minst skisser til låter og mer personlige notater. Totalt dokumenterer dette mer enn femti års musikkhistorie samlet på hundre hyllemeter.

Fra før finnes det mange spor etter Jahn Teigen i Nasjonalbibliotekets samlinger. For eksempel i arkiver fra festivaler og plateselskaper og, ikke minst, i aviser og ukeblader.

– Men gjennom dette arkivet kommer Teigen selv mer til orde, sier Eikje. – Mye av det som finnes her, dokumenterer og utdyper det kjente om artisten Jahn Teigen, mens andre ting nok vil kunne nyansere eller kanskje også endre litt på det vi trodde vi visste om denne musikeren.

Nå jobber arkivarer på Nasjonalbiblioteket med å ordne og registrere alt. Lyd- og videoopptakene digitaliseres, og det vil også være en del arbeid med å identifisere innhold. Når dette er gjort, vil materialet bli tilgjengelig for forskere og publikum på Nasjonalbibliotekets spesiallesesal.

Jahn Teigen (1949–2020)
Gjennom en lang og innholdsrik karriere var Jahn Teigen en av Norges mest egenartede og folkekjære musikere og artister.

Teigens spilte bass og sang i Tønsberg-bandet The Enemies fra 1965, før han mot slutten av tiåret dro utenlands, for konserter og plateinnspillinger, med engelske Red Squares og israelske Lions of Juda.

Tilbake i Norge ble han vokalist i norske Arman Sumpe d.e., og var gjennom første halvdel av 1970-årene frontfigur i kritikerroste Popol Vuh, senere Popol Ace. Fra midten av tiåret kom Teigens første soloplater, først på engelsk, som Teigen’s tivoli fra 1976, så på norsk, som En dags pause fra 1979, etterfulgt av lange turneer. Innimellom alt annet deltok Teigen i Melodi Grand Prix, med og uten skjelettdrakt, med og uten null poeng, og begikk, ikke minst, grensesprengende show og plater med humortrioen Prima Vera.

i 1980-årene kom flere utgivelser i eget navn, i tillegg til samarbeid med Anita Skorgan på Cheek to cheek fra 1983. Senere presenterte Teigen seg fra scenen på atter nye måter, i 1988 som Klovn uten scene, i 1992 som bøddelen i London-oppsetningen av musikalen Which Witch, eller som programleder på tv. Det kommende tiåret sto han også bak flere plateutgivelser, som Utkledd som meg selv fra 2003.