Pressemelding

Bjørneboes hundreårsjubileum feires med utstilling i Nasjonalbiblioteket

Menneskenes sårbare liv på kloden er et sentralt tema i Jens Bjørneboes forfatterskap, og utgangspunkt for utstillingen «Kunsten å gjøre jorden ubeboelig» som åpner i Nasjonalbiblioteket 7. oktober. Utover høsten vil Nasjonalbiblioteket også markere forfatterens hundreårsjubileum med en rekke arrangementer som tar for seg viktige problemstillinger som Bjørneboe løftet opp i samfunnsdebatten.

  •  24.09.2020

Jens Bjørneboe (1920–1976) debuterte i 1951. Forfatterskapet ble til i etterkrigstidens Norge, mot et verdenshistorisk bakteppe av våpenkappløp, klimakamp, koloniopprør og atomtrussel. For første gang i historien kunne menneskeheten utslette seg selv.

–  Bjørneboe satte mer enn noen annen sin egen samtids problemer under debatt; alt fra skolevesenet, fengselsvesenet og rettsapparatet, til krigsoppgjøret og seksualmoralen, forteller Kaja Schjerven Mollerin, som er fagansvarlig for utstillingen. – Men Bjørneboe satte også ord på en mer tidløs erfaring, hva det vil si å leve i denne verdenen vi deler og har omsorg for, men samtidig ødelegger gjennom krig, egoisme og uvitenhet. I vår tid har denne problemstillingen fått fornyet relevans, og det er dette vi har ønsket å løfte fram i utstillingen, sier Mollerin.

Til utstillingen har Nasjonalbiblioteket hentet fram et rikholdig materiale både fra Bjørneboes arkiv, boksamlingen og klipp fra aviser, fjernsyn og andre medier hvor han har satt sine spor.

– Publikum vil få se alt fra førsteutgaven av debutboken hans Dikt, fra 1951, til håndskrevne manuskripter og originale illustrasjoner han tegnet under rettsprosessen som endte med at Uten en tråd ble forbudt i Norge, forteller utstillingsansvarlig Marte-Kine Sandengen.

De satiriske illustrasjonene, som Bjørneboe selv beskrev som obskøne, ble senere publisert i Uden en trævl II, som kom ut i Danmark i 1968. Boken er aldri blitt utgitt i Norge.

Utstillingen blir stående i Nasjonalbiblioteket til 30. januar 2021.

Straff, skole og frihet på arrangementsprogrammet
Frihet, sårbarhet, ondskap og eksistens er filosofiske temaer som sto sentralt i Bjørneboes forfatterskap. Gjennom høsten utforskes de av forfattere og filosofer som Arne Johan Vetlesen, Vigdis Hjorth, Ann Heberlein og Sturla Stålsett. Simon Malkenes ser på skolesystemet før og nå med utgangspunkt i Bjørneboes roman Jonas, mens Andreas Ribe-Nyhus og Cathrine Grøndahl diskuterer fengsel, skyld og straff opp mot Den onde hyrde. Bjørneboe var også en engasjert brevskriver, og et utvalg av brevene hans levendegjøres av skuespillere i et arrangement ledet av Kari Slaatsveen.

Alle arrangementene kan følges direkte på nett fra hele landet, og de fleste er også åpne for et begrenset publikum på Solli plass.

På åpningsdagen for utstillingen er det planlagt en forestilling med Odin Teatret og Bjørneboes nære venn, regissøren Eugenio Barba. Vi håper i det lengste å kunne ønske publikum velkommen til forestillingen, men som følge av reiserestriksjoner knyttet til koronapandemien er det fortsatt usikkert om den kan gjennomføres.