Bryggen i Bergen var middelalder-Norges gullgruve

Live Vedeler Nilsen (tekst og foto)

13.01.2022

Bryggen i Bergen ligger på UNESCOS verdensarvliste, og det blir alltid rabalder når noen foreslår å endre den minste ting ved den. Hva er det ved Bryggens historie som gjør den så spesiell?

I ti år har politikere i Bergen diskutert hvor bybanen skal gå – gjennom en tunnel eller over den ikoniske Bryggen. Knapt noen sak vekker så sterke følelser i vestlandshovedstaden som denne.

I desember gjorde bystyret vedtak om å bygge bybanen over sjøfronten på Bryggen, men mange tror det kan bli enda en omkamp.

Hvorfor vekker denne debatten så sterke følelser? Hva er det med Bryggen som er så spesielt?

Det må vi tilbake til middelalderen for å forstå, mener historieprofessor Geir Atle Ersland ved Universitetet i Bergen.

– Disse husrekkene, de smale passasjene, fasaden med trehusene – slik så det også ut i middelalderen, sier han.

Selv om ingen av bygningene som fortsatt står er eldre enn 1702, er Bryggen forbløffende uforandret siden middelalderen. Det kan man se ved å se på hvordan Bryggen har sett ut opp gjennom århundrene.

De eldste sporene som er funnet av bryggen er fra 1100-tallet, forteller Ersland. Det har sammenheng med en handel som blomstret opp i Bergen omtrent samtidig, som mer enn noen annen gjorde Bergen til Skandinavias største og rikeste middelalderby.

Kristne helligdager skapte forretningsmulighet

Da Bergen ble Skandinavias største by en gang i løpet av middelalderen, var det nemlig stor etterspørsel etter en vare som Norge kunne tilby – tørrfisk.

Tørrfisk fra Nord-Norge ble enormt populært på det europeiske markedet i middelalderen. Fisken løste to store problemer: den ble ikke dårlig av å fraktes over store avstander, og den kunne spises hver dag, året rundt, uansett høytid.

Middelalderens kalender var nemlig full av fastedager. Nesten halvparten av dagene i året var det forbudt å spise både kjøtt, egg og melkeprodukter – men fisk var lov.

Tok du deg en seiltur opp langs Nordlandskysten til Lofoten i det herrens år 1350, for eksempel, var sjansen stor for at du ville få øye på store trestillas, såkalte «hjell», med fisk hengende tett-i-tett til tørk.  

Sjørøverkrigene: Blodtørstige sjørøvere plyndret Bergen på 1400-tallet

Dette så utenlandske kjøpmenn et stort potensial i, og det ble en kamp om å kontrollere handelen langs kysten. Bergen var perfekt som mellomstasjon mellom fiskerne i nord og handelsbyene i Europa. Den var et sentralt punkt i det meste av handel og trafikk mellom Norge og resten av Europa. Hit kom blant annet de tyske kjøpmennene som ble kalt “hansakjøpmenn” og slo seg ned på Bryggen på 1240-tallet. 

Det var denne viktige handelen som trakk utenlandske kjøpmenn til Bergen fra 100-tallet av. Byen var det perfekte mellomleddet mellom fiskerne langs kysten av Nord-Norge og europeiske byer der tørrfisken kunne selges.

Etter hvert som de ble flere og flere, fikk de kongelig tillatelse, privilegium, til å handle i Norge på lik linje med kongens egne undersåtter. De skulle komme til å få mye å si for middelalderbyen Bergen.

Tyskerne formet byen

Selv om de var i konkurranse med hverandre, klarte hanseatiske kjøpmenn fra ulike byer å danne et stort fellesskap, Det hanseatiske kontoret, som igjen var del av  et velorganisert, bredt handelsnettverk som strakte seg over hele Nord-Europa.

Dette gjorde det mulig for de tyske kjøpmennenes hjembyer å danne Det hanseatiske forbundet, som kunne bruke politisk og militært press  overfor konger og fyrster, og på den måten få gjort handelsavtaler. Snart var det Hansaforbundet som mer eller mindre styrte handelen i Nord-Europa på 13- og 1400-tallet.

I en tid der konger og fyrster måtte reise rundt til hest for å holde mindre kongeriker samlet, var Hansaforbundets store, nordeuropeiske innflytelse ganske spesiell.

I Bergen etablerte kjøpmennene seg i gårdene på Bryggen med sine stuer som lå på rekke og rad. Gårdene ble bofellesskap med egne regler. I Bryggegårdene tilbrakte kjøpmennene hverdagene sine, helt til de bestemte seg for å reise hjem til sine tyske hjembyer.

Slik så Bergen ut rundt 1590, da denne illustrasjonen – det såkalte Scholeusstikket – ble laget. Øverste del av illustrasjonen, med Bryggen, Mariakirken og Bergenhus festning, var forholdsvis lik også 100 år tidligere, da Det tyske kontor ble stiftet.

De kom ofte tidlig i tenårene, jobbet seg oppover i systemet og ble kjøpmenn eller forvalter av stuene. Etter 15–20 år dro de tilbake til i Lübeck, Hamburg, Bremen, Rostock eller en av de mange andre tyske hansabyene. Da hadde de kanskje jobbet seg opp så mye penger at de kunne kjøpe seg en stue i Bergen som noen andre kunne forvalte.

Geir Atle Ersland, professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Bergen (UiB). Foto: UiB.

– Først da kunne de stifte familie, gifte seg og få barn. Det var forbudt så lenge de var i Bergen, forklarer Ersland.

Men mange barn i Bergen hadde nok likevel tysk far, legger han til.

– De kunne til og med motta arv etter sine tyske fedre, det ser vi mange eksempler på i kildene.

Hansakjøpmennene påvirket hele Norge med handelen sin – blant annet ble det mer attraktivt å drive med fiske i Nord-Norge, og særlig nordlandskysten blomstret under dette systemet. Men også lokalt i Bergen formet kjøpmennene området rundt seg. Et eksempel er Mariakirken, den store steinkirken fra middelalderen, som fikk egne tyske prester og som i flere hundre år ble regnet som tyskernes egen kirke.

Mariakirken er bevart til den dag i dag – og det samme er den karakteristiske Bryggen, i hvert fall til en viss grad. Hver gang en bybrann ødela hele eller deler av Bryggen, ble den gjenoppbygd på samme måte. Dagens fasade ligger på nøyaktig samme sted som den gjorde i 1476.

Det tyske handelskontoret i Bergen fungerte helt inn på 1760-tallet. De eldste bygningene stammer altså fra cirka 50 år før, da Bergen brant i 1702.

–  Ingen andre steder i verden er denne bygningsstrukturen bevart fra middelalderen. Bryggen er enestående, og det er noe av grunnen til at det kommer så sterke reaksjoner i forbindelse med bybanen, sier Ersland.

– Bryggen er på UNESCOs verdensarvliste, og Norge er faktisk traktatforpliktet til å ta vare på den, avslutter han.

Det tyske kontoret på Bryggen

  • Handelsbyer i Sentral-Europa dannet sammenslutninger kalt “hansaer” allerede på 1100-tallet for å drive handel rundt omkring i Europa. De største koloniene av hansakjøpmenn finner vi i Novgorod i dagens Russland, i London, Brügge i dagens Belgia og i Bergen. Det er i disse byene det blir dannet Hanseatiske kontorer, en fellesorganisasjon for å ivareta interessene til hanseatene. I 1240-årene kom de første hansakjøpmennene til Bergen, og midt på 1400-tallet ble det hanseatiske kontoret dannet her.
  • Midt på 1400-tallet regner man med at hanseatene kan ha utgjort så mye som én åttendedel av Bergens befolkning. I sommersesongen kan de ha vært dobbelt så mange, rundt 2000 stykker.
  • Kontoret hadde egen administrasjon, egen domstol som dømte i innbyrdes saker og førte egne protokoller. Store mengder arkivmateriale er bevart i tyske byarkiver, og aller mest i Lübeck. Disse arkivene kan fortelle oss mye om livet på Bryggen, og forskes på av bl.a. Ersland som er intervjuet i denne artikkelen.
  • Kontoret gikk i oppløsning midt på 1700-tallet. Hanseatene holdt stand i Bergen lengre enn noe annet sted. De kjøpmennene som var igjen i Bergen tok bergensk borgerskap og stiftet familie – og ble stamfedre til en rekke bergensfamilier med tyskklingende navn.

Kilder:

  • Intervju med Geir Atle Ersland
  • Hanseatene og Bryggen i Bergen, av Geir Atle Ersland
  • https://snl.no/Det_tyske_kontor
  • https://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/0906-fiske-i-middelalderen.html

Kanskje du også vil være interessert i noen av disse historiene fra Bergen:

Historisk videomateriale: Da Bergen brant i 1916 Lepraregisteret viste 1800-tallets smittetall: Norge var først ute med å bekjempe fryktet sykdom Arkivvideo viser Bergen på sitt beste: Med kjærlighet til Bergen