[Forrige del] [Innhold] [Neste del]

KRITERIER FOR VERN AV LYD

Generelt

I lov om naturvern av 19.juni 1970 er naturvern definert som følger:

"Naturvern er å disponere naturen ut fra hensynet til den nære samhørighet mellom mennesket og naturen og til at naturens kvalitet skal bevares for fremtiden."

I en tilsvarende lov om lydfestinger kunne en definere vern av lydfestinger på følgende måte:

"Vern av lydfestinger er å disponere lydfestinger ut fra hensynet til den nære samhørighet mellom mennesket og lyden og til at lydens kvalitet skal bevares for fremtiden."

Vern av lydfestinger er ikke bare et spørsmål om oppbevaring av lyd, men også om riktig disponering av lydfestingene. Det ligger i dette at disponeringen av lydfestinger skal være langsiktig og lydens kvaliteter skal opprettholdes. Som bevaringsverdig gjenstand har imidlertid lydfestingen et todelt interessefelt; innholdet og lydbæreren. I vernesammenheng vil dette til dels avstedkomme ulike vernestrategier overfor en og samme lydfesting. Valg av vernestrategi vil også kunne være avhengig av det foreliggende omkringmaterialet til den enkelte lydfesting.

Det offentlige lydvernarbeidet kan derfor gis et tosidig siktemål:

1. En forsvarlig bruk av den ressurs lydfestingen representerer, som sikrer lydfestingene som en varig kilde for menneskenes kulturelle utvikling.
2. Bevaring av lydfestingenes variasjonsrikdom både med hensyn til opptaks- og avspillingsmedier, ulike lydkilder og deres kulturhistoriske relevans.

Vern av lydfestinger

Generelt

For å opprettholde sine livsprosesser trenger mennesket lyd og de kunnskaper som formidles gjennom lyd. I tillegg er lyd og lydfestinger et fenomen som inngår i en rekke ulike menneskelige aktiviteter. Eksempler på dette er musikk, sang, tale og bruken av lyd som kommunikativt signal. Som det fremgikk av Del I (Historie), har utviklingen innen lydfestingsteknikken etterhvert nærmet seg ørets standarder. Men ettersom de fleste menneskelige lydaktiviteter også involverer andre/visuelle aktiviteter, vil det fortsatt være en forskjell på en direkteopplevelse og en lydfestet gjengivelse av klingende fenomener som tale, sang og musikk. Ikke desto mindre vil man ved en kulturell forsvarlig bruk av den ressurs lydfestingen representerer, kunne høste betydelige mengder med kunstnerisk og vitenskapelig materiale, uten at ressursen forringes eller at lydfestingene og deres fremtredelsesformer forsvinner.

Vurdering av den enkelte lydfestingen

I et bevaringsarbeid vil en stadig måtte vurdere den enkelte lydfestingen/deler av lydsamlingen i forhold til den plan for bevaringsarbeidet en arbeider ut fra. I denne type vurderinger er det en del sentrale punkter som alltid kommer opp.

• Hvor unik er den aktuelle lydfestingen. På hvilken måte er den unik.
• Hvor representativ er denne lydfestingen. På hvilken måte er den representativ.
• Hvor truet er denne lydfestingen. På hvilken måte er den truet.
• Har denne lydfestingen noen pedagogisk verdi/ hvor tilgjengelig er den.
• Hvor godt er dokumentasjonsgrunnlaget omkring denne lydfestingen.
• Hva slags bevaringstiltak må iverksettes for at denne lydfestingen fortsatt skal være tilgjengelig.

I og med at en lydfesting har et todelt bevaringspotensiale, både innholdssiden og/eller lydbæreren/mediet kan være av bevaringsverdi, er det nødvendig å vurdere disse punktene i to omganger. En innholdsvurdering av den enkelte lydfesting vil i forhold til disse punktene omhandle aspekter av faglig og regional/nasjonal art. Mens for vurderinger av lydbæreren/mediet vil klassifikasjonen omhandle aspekter av teknisk og historisk art.

Dette kan synliggjøres i de følgende skjema:

INNHOLDSVURDERING

VURDERING AV LYDBÆRER/MEDIET

I forhold til den enorme mengde lydfestinger som kan være aktuelle å vurdere, er dette skjemaet nokså omfattende. Men skjemaet lar seg også bruke ved vurdering av lydfestinger som kan eller er blitt organisert i lydsamlinger.

Kategorier av lydsamlinger

Sammenstillingen av flere lydfestinger vil vi kalle en lydsamling og en institusjon (et lydarkiv, institutt, museum, bibliotek osv.) kan ha flere typer av lydsamlinger, alt etter hva som er felles for de ulike lydfestingene. Med bakgrunn i målsettingen om å bevare lydfestingenes variasjonsrikdom, vil en legge vekt på å finne frem til lydsamlinger som kan representere ulike tradisjoner i vårt land. Varierte lydsamlinger som ligger nær befolkningssentra, kan ha stor verdi idet de også representerer pedagogiske verdier for undervisning på alle trinn.

I en vernesammenheng kan verdien av slike samlinger av lydfestinger deles i tre kategorier:

• lydsamling med regional/nasjonal referanseverdi
• lydsamling med faglig referanseverdi
• lydsamling med særlige kvaliteter.

De tre ovennevnte kategorier lydsamlinger vil i ulik grad være knyttet til vern av mediet/lydbæreren. I lydsamlinger med regional referanseverdi vil vern av innholdet være det viktigste, mens i lydsamlinger med særlige kvaliteter vil vern av den opprinnelige lydfestingen tillegges langt mer vekt. Mellom disse kategoriene finnes det selvsagt et kontinuerlig spekter av samlinger som har momenter av ulik styrke.

Lydsamling med regional/nasjonal referanseverdi

Med en regional/nasjonal samling menes en lydsamling som har et innhold som er typisk (representativt) for et område/en region; en tradisjon. Det vil si at omkringmaterialet og lydfestingene dekker de vanligste varianter av lydfestinger innenfor dette området/tradisjonen.

Eksempel på lydsamling med regional referanseverdi er de ulike lokale historielags lydfestede intervjuer med (gamle) personer i lokalmiljøet. Eksempel på lydsamling med nasjonal referanseverdi: Universitetsbiblioteket i Oslo, Norsk lydarkiv.

Lydsamling med faglig referanseverdi

Med faglig referansesamling menes en lydsamling som har et innhold av lydfestinger som er emnemessig konsistent slik at den kan fungere som referanse på et høyt faglig nivå. Det betyr også at samlingens avspillingsutstyr og annet omkringmateriale dekker de vanligst forekommende varianter innen dette emnet.

Eksempel på lydsamlinger med faglig referanseverdi er Norsk Jazzarkiv, arkivet til Norsk ornitologisk forening, eller Norsk Folkemusikksamling.

Lydsamling med særlige kvaliteter.

Denne betegnelsen dekker et bredt spekter av områdetyper av særlig verdi for vern av lydfestinger. Herunder faller de norske lydsamlinger der det er foretatt eller pågår nasjonale registreringer og verdivurderinger med tanke på vern etter lov om kulturminner, eller åndsverkloven, selv om innholdet i samlingen ikke er avgrenset til den norske lyden. Særlige kvaliteter kan også bety innhold som er enestående, enten ut fra en vurdering av lydkilden, eller ut fra en totalvurdering av prosessen fra innspilling til avspilling.

Eksempel på lydsamlinger med særlige kvaliteter er Vidar Vanbergs samling omkring de første norske utgivelsene, eller Arne Dørumsgaards samling som er bygd opp for å dokumentere endringer i interpretasjonshistorien for vesterlandsk kunstmusikk.

Vurderings- og klassifiseringsgrunnlag for lydsamlinger.

Kriterier ved prioritering av ulike lydsamlinger.

Når en skal vurdere ulike tiltak i bevaringsarbeidet, vil det være behov for en sammenligning av flere lydsamlinger (ved en eller flere institusjoner). Men før en kan vurdere hva slags bevaringstiltak eller katalogisering/registreringstiltak som skal iverksettes i en lydsamling, må det foreligge en tilstandsrapport om den enkelte lydsamlingen. Denne tilstandsrapporten vil måtte berøre de fleste momentene i denne kriterielisten. De første fire punktene omhandler det lydfestede materialet, mens det siste punktet berører institusjonens kapasitet til selv å gå inn i vernearbeidet.

• Sjeldenhet, samlingens spesifikke innhold
  Lydsamlingens viktigste verdi ligger i dens spesifikke innhold av lydfestinger. I hvor stor grad dette innholdet er unikt og/eller av bevaringsverdi vil bli svært avgjørende i en prioritering av de tiltak som kan iverksettes.
• Pluralisme, samlingens komplette katalog (-status)
  Omfanget på en samling og dens variasjon i materialet vil tillegges stor vekt, men samlingens katalogstatus vil være utslagsgivende i forhold til en del typer tiltak.
• Vitenskapelig interesse
  Samlingens vitenskapelige interesse kan være dokumentert gjennom ulike former for utgivelser tidligere, eller det pågår undersøkelser som benytter hele eller deler av lydsamlingens materiale. Bruken av samlingen i pedagogisk sammenheng vil også kunne være vesentlig i vurderingen av samlingens verdi.
• Påvirkningsgrad og sårbarhet, lagringskvaliteten ved samlingen
  Lydfestet materiale er i stor grad avhengig av lagringsmediets kvaliteter. De fysiske forhold omkring lagringen og ved bruken av det lydfestede materiale vil derfor kunne ha avgjørende betydning for samlingens verdi.
• Institusjonens funksjonsdyktighet, samlingens administrasjon og tilgjengelighet
  En rekke samlinger kan være interessante i seg selv, men mangler den personalmessige og eller den organisatoriske rammen for at tiltak skal kunne effektueres. Mengden og typen av produksjon av utgivelser (lydfestede eller som skriftlig materiale) fra en lydsamling vil også ha betydning i vurderingen av hvilke virkemidler som vil gi den beste effekt i vernearbeidet. Videre vil institusjonenes faglige kontaktnett også kunne ha betydning i vurderingen av en strategi for å ivareta samlingens verneverdige materiale.

Lydsamlingers verneverdi

I arbeidet med å klassifisere og rangere de ulike lydsamlingene benyttes samme tredeling som tidligere: Lydsamlinger med regional referanseverdi, med faglig referanseverdi og lydsamlinger med særlige kvaliteter. En regional samling kan også være en faglig referansesamling, på samme måte som en faglig referansesamling kan ha særlige kvaliteter. Det vil være summen av kvaliteter som utgjør lydsamlingens totale verneverdi.

Tabellen nedenfor viser hvordan disse vernekategoriene kan anvendes i klassifiseringen av lydsamlingers verneverdi.

Når lydsamlingens verneverdi er beskrevet er de neste steg en vurdering av vernebehov, konsekvenser av et bevaringsarbeid og ikke minst en analyse av ressursbehovet for en forsvarlig utvikling og bevaring av lydsamlingen.

[Forrige del] [Innhold] [Neste del]