[Forrige del] [Innhold] [Neste del]

HANDLINGSPLAN

Denne utredningen tar sikte på å etablere grunnlaget for en vernestrategi for norske lydfestinger, slik at vernearbeidet kan komme i gang. Forutsetningene for å kunne gjennomføre en samlet verneplan for norske lydsamlinger, er foreløpig ikke tilstede. Det er behov for et nærmere samarbeid mellom dagens institusjoner og svært mye arbeid gjenstår med hensyn til registrering og katalogisering av samlingene. Å iverksette en verneplan krever også nye ressurser til denne sektoren.

Den handlingsplan som her presenteres er derfor de første skritt i retning av en samlet verneplan. De tiltak som vi foreslår må iverksettes snarest, både ut fra faren for at vesentlig materiale er i ferd med å forsvinne (forvitre), og fordi dette er tiltak som er grunnleggende for et effektivt og allsidig vern av norske lydfestinger.

Prioriterte tiltak

Følgende tiltak vil være av størst betydning for et fremtidig vernearbeid:

1. Kulturdepartementet oppretter et råd for norske lydarkiver med representanter for eierinstitusjoner, arkiver, brukere, undervisningsinstitusjoner og KD.
2. Det gis årlig en statlig bevilgning til vern av norske lydfestinger.
3. Nasjonalbiblioteket i Rana (NB Rana) pålegges koordineringsansvaret for opprettelse av et samarbeidsnettverk for lydarkiver etter knutepunktmodellen.
4. Det etableres et digitalt nettverk mellom lydarkivene med NB Rana som driftsansvarlig.
5. NB Rana videreutvikles som kompetansesenter for lydteknologi og får særlig ansvar for sikringskopiering.
6. Det utvikles et opplæringsprogram for personalet tilknyttet norske lydsamlinger.
7. Det utarbeides retningslinjer, standarder og kvalitetskrieterier som gjør det mulig å samordne de enkelte samlingenes kataloger og utvikle felles brukergrensesnitt.
8. Alle norske lydsamlinger pålegges å prioritere katalogisering av norske lydfestinger.
9. Konferansen for norske lydarkiv videreføres som nasjonal møteplass.

Iverksettingen av en verneplan for norske lydfestinger er en nasjonal oppgave, og det vil derfor være naturlig at Kulturdepartementet har det overordnede ansvar for konkretiseringen av den vernestrategi som er utviklet i denne utredningen. Sammensettingen av et slikt rådsorgan kan diskuteres i lys av ulike forvaltningsmessige prinsipp, og arbeidsgruppen vil derfor ikke foreslå noen bestemt representasjon i denne omgang.

Ethvert vernearbeid vil kreve ressurser, og selv om det vil være mulig å styre ressursbruken ved ulike lydsamlinger slik at vernearbeidet inkorporeres i større grad enn i dag, vil det uansett være behov for ekstra ressurser. En slik nasjonal oppgave bør bli ledet av et departement og det er derfor et behov for at dette bakes inn i statsbudsjettet.

Det vil være naturlig at NB Rana får ansvaret for koordineringen av nettverksutbyggingen og driften av nettverket. Videre bør NB Rana bli mer brukt i forhold til sikringskopiering og lagring av sikringskopier. En slik bruk av NB Rana vil også øke tilgjengeligheten på materialet fra den enkelte lydsamling gjennom fremstilling av relevante brukskopier i forbindelse med sikringskopieringen.

I første omgang vil det være nødvendig å opprette nettverket mellom norske lydsamlinger på postalt nivå for på den måten å sikre flest mulig tilgang til den informasjonsflyt som skjer i nettverket. Men etableringen av et databasert nettverk bør også kunne starte umiddelbart, særlig hvis statens satsing på IT i bibliotekssektoren kan muliggjøre et samarbeid også mellom lydsamlinger. I tilknytning til reformene i grunnskole og videregående skole vil behovet for at også norsk lydhistorie skal være tilgjengelig for den oppvoksende slekt på et digitalt nettverksmedium bare øke.

I forbindelse med omorganiseringen av Universitetsbiblioteket og Nasjonalbiblioteket i Oslo vil det være naturlig at spørsmålet om ansvar for utvikling av retningslinjer for en samkatalog finner sin plassering. Et slikt ansvar bør også omfatte implementeringen av slike standarder, både teknisk og pedagogisk overfor øvrige lydsamlinger.

Informasjonsvirksomheten er viktig, men skal arbeidet med å etablere et fullgodt nettverk komme igang, er det nødvendig med en betydelig kompetanseheving og utdanning av det personale som i dag er tilknyttet norske lydsamlinger. Et slikt arbeid bør koordineres med etableringen av standarder for registrering og katalogisering av lydfestinger og vil da kunne bidra til en rask etablering av et effektivt nettverk mellom norske lydsamlinger.

Så snart nettverket mellom norske lydsamlinger er etablert, bør en starte arbeidet med en kartlegging av samlingenes innhold, og da legge stor vekt på en bedre kvalitativ beskrivelse av lydfestingene. Det vil være av særlig stor betydning å kunne skille ut hva som kan regnes som norske lydfestinger og hva som er utenlandske, ut fra at midlene til vernearbeid vil forbli begrensede. En slik kartlegging vil kunne gi grunnlaget for en ny type katalog over norske lydsamlinger.

Sentralt i det videre arbeidet blir videreføringen av Konferansen for norske lydarkiv. Den har hittil fungert som en viktig møteplass for lydsamlinger av svært ulike størrelser og karakterer, men det er arbeidsgruppens inntrykk at disse møtene har gitt gode impulser til det personale som i dag behandler norske lydfestinger. Konferansen har også invitert personer fra tilstøtende aktiviteter innen lydverdenen og fungerer således som et viktig informasjons- og opplysningssted for flere kategorier fagpersoner.

Andre tiltak

En rekke andre områder har blitt berørt i løpet av denne utredningen og her vil vi bare kommentere en del enkelttilfelle:

• Gjennom etableringen av et nettverk vil det også være mulig å utvikle en endret ansvarsfordeling mellom ulike lydsamlinger. Spørsmålet om hvorvidt sikringskopier skal lages og/eller lagres ved NB Rana vil da stå sentralt i arbeids- og ansvarsfordelingen.
• Etableringen av ansvarsmuseer/knutepunktsinstitusjoner vil være et annet viktig bidrag til en mer effektiv og faglig styrket virksomhet ved utvalgte lydsamlinger. Dette forutsetter imidlertid at det utarbeides gode virksomhetsplaner for disse institusjonene og at disse er i tråd med den overordnede verneplanen. Sentralt i knutepunktsideen er forutsetningen om faglig tyngde og at institusjonen makter å administrere det faglige nettverk som institusjoner med tilsvarende fagområde kan etablere.
• Det er et stort behov for å kunne dokumentere sentrale deler av vår eldste lydhistorie i offentlige samlinger, og da må dette skje både gjennom innkjøp og overleveringer. Dette arbeidet omfatter både fonografruller, pathéplater og andre 78-plater.
• Også andre deler av vår lydhistorie i perioden før pliktavleveringsloven, vil kunne være gjenstand for spesielle tiltak med tanke på dokumentasjon og vern av vesentlig materiale.
• Bidra til bedre informasjons-, innsamlings- og purrerutiner i forvaltningen av pliktavleveringsloven.
• Sikre en større del av Norvegica-materialet for norske offentlige lydsamlinger
• Etablere en ordning for oppbevaring og katalogisering av masterbånd fra norske plateproduksjoner.
• I følgende samlinger bør sikring av originaler samt fremstilling av nye sikrings- og brukskopier gjennomføres snarest:
  
  NRKs historiske arkiv
  Norsk Folkemusikksamling, Oslo
  Folkemusikkarkivet ved Tromsø Museum
  Arne Bjørndal-samlingen i Bergen
  Norsk Teknisk Museum
  Deler av masterbåndsamlingen til Norsk Lyd- og blindeskriftsbibliotek

Et stykke lydhistorie

[Forrige del] [Innhold] [Neste del]