[Forrige del] [Innhold] [Neste del]
Den første distribusjon av norske lydfestinger
Det var gjennom annonsering og salg hos musikkforhandlerne (først og fremst i Kristiania) at innspilte fonografruller ble solgt til privatpersoner med avspillingsutstyr. Noe større propagandavirksomhet for lydopptakene fikk vi ikke før grammofonplatene kom på markedet.
Brødrene Johnsen som hadde agenturet i Norge for The Gramophone Company, satset i 1908 på en storstilt propagandaturné med grammofonkonserter rundt om i landet. Alle de største byene fikk besøk og interessen var stor. Avisene, som ikke viet den første grammofoninnspillingen i Kristiania særlig oppmerksomhet, hadde fyldige omtaler av disse grammofonkonsertene, og dommen var enstemmig; dette var imponerende! Programmet omfattet 18 kunstnere deriblant sangerne Enrico Caruso, Adelina Patti, Vilhelm Herold, Marcel Journet, Titta Ruffo og Francesco Tamagno. Av norske artister kunne man bl.a. høre Hans Ingi Hedemark, Halfdan Rode og Jacob Endregaard. Det var fulle hus og scenene var dekorert med blomsteroppsatser og grammofoner - og flagg i bakgrunnen. I tillegg til at flere numre måtte gis da capo, fikk publikum høre Klausens berømte "Lattersang" som ekstranummer. (Se også NDLC.)
Musikkgenre og artister på det første grammofonplatemarkedet i Norge
Viser og revy var like mye representert som klassisk sang og det var fra disse to gruppene vi fikk de fleste opptakene. Instrumentalinnspillingene ble dominert av trekkspillet og militærmusikken, men også folkemusikken og hardingfela er representert i disse tidligste grammofonopptakene.
I tiden rundt århundreskiftet ble revyviser fremført på steder som Tivoli, Eldoradoteateret og Dovrehallen i Kristiania. Revyartistene og historiefortellerne vi kan lytte til fra tiden 1905-10 er f.eks Adolf Østbye, Johannes Dehn, Oscar Lerdahl, Hilda Fredriksen, Hauk Aabel (lydklipp tilgjengelig: RealAudio, WAV), Harald Stormoen, Agnes Haugland og Harald Otto. Vi har også fra samme periode innspillinger med revyartister fra Hjorten i Trondheim og artister fra det tradisjonsrike revymiljøet i Fredrikstad. Kabaretgenren kom med Bokken Lassons Chat Noir og den ble en suksess fra første stund. Det finnes grammofoninnspillinger med alle artistene som medvirket den berømte åpningskvelden i 1912, bl.a. Bokken Lassons egen fremføring av "Tuppen og Lillemor".
Trekkspilleren Carl Mathisen (1870-1933) var med på den første grammofoninnspillingen i Norge i 1904, og han rakk å lage et 15-talls innspillinger før han emigrerte til Amerika. En annen trekkspillpioner ved navn Jens Larsen (1856-1925), gjorde nærmere 70 innspillinger på grammofon. Trekkspillet egnet seg godt for grammofoninnspillinger, og ca 50 trekkspillere gjorde innspillinger i den akustiske perioden (frem til 1926). Innspillingen fikk stor spredning både her i landet og i Sverige. Vals, polka og reinlender med Gotthard Erichsen, Christian Liebak eller Johan Elsmo var meget etterspurte grammofoninnspillinger. Noen av trekkspillartistene hadde opphold i Amerika bak seg, og populære rytmer som cake-walk og ragtime finnes på en del av disse trekkspillplatene, uten at en kan si at jazzmusikken var på vei inn i de norske stuene, ennå.
Militærmusikken var populær og godt kjent av et stort publikum Det ble derfor laget en god del innspillinger med militærorkestre (i hovedsak Brigademusikken/Stabsmusikken) i de første grammofonårene.
The Gramophone Company var tilsynelatende lite interessert i å lydfeste den norske folkemusikken. Tradisjonen fra fonografperioden ble således ikke videreført, før William Farre begynte med sine opptak for selskapet Pathé. Likevel har vi ikke opptak med mer enn ca. 20 artister. Mest utbredt er platene med Haldor Meland, Eilev Smedal, Kristiane Lund og Arne Bjørndal. I 1910 var William Farre på Voss og gjorde opptak med Sjur Helgeland, Magnus Dagestad og med Ola Mosafinn (1828-1912), trolig den eldste norske artisten det finnes opptak med.
Vi har god lydhistorisk dokumentasjon av våre operastjerner som hadde sin karriere fra 1880-årene og fremover. Omlag 110 norske sangere er dokumentert gjennom grammofonplateopptak og fonografopptak innen den akustiske perioden (frem til 1926). Blant disse finner vi Ellen Gulbranson, Halfdan Rode, Thorvald Lammers, Borghild Langaard (Bryn), Hans Ingi Hedemark, Cally Monrad, Jacob Endregaard og Rolf Hammer. Blant våre operasangere som gjorde seg mest bemerket på utenlandske scener kan nevnes Olive Fremstad, Carsten Wold, Inga Ørner, Inga Berentz og Karl Aagaard Østvig.
Personer og miljøer som var fremtredende i arbeidet med å spre interesse for norske lydopptak
Det var Johan og Gudmund Johnsen som år 1900 hadde startet firmaet Brødrene Johnsen A/S med salg av bl.a lyskopier og dynamitt. Senere utvidet de med musikkinstrumenter og lirekasser, og i desember 1904 fikk de enerett på agenturet til Skandinavisk Grammofon A/S. De skaffet seg stor oppmerksomhet om sitt nye agentur og kunne raskt flytte inn i nye lokaler samt tilby eget opptaksstudio. Deres pågangsmot som bl.a resulterte i propagandaturen rundt i hele Norge i 1908, har mye av æren for en raskt voksende grammofoninteresse i Norge.
Men allerede i 1905 kom et konkurrerende selskap inn på det norske markedet. Det franske selskapet Pathé opprettet en avtale med William Farre (som på den tiden het William Johnsen), som ga han retten til Pathés patenter både i Norge og Sverige, senere også i Danmark. Farre hadde eget innspillingsutstyr som han kunne reise rundt og foreta opptak med. Dette var han alene om, for The Gramophone Company kom bare til Kristiania for opptak når de var i Norge. Av den grunn fikk Farre gjort opptak med kunstnere som bodde rundt i landet, og ikke minst på folkemusikksiden har denne innsatsen hatt stor betydning. Frem til midten av 1920-tallet var pathéplatene til Farre i salg og med platene utgitt i 17.000-serien og 90.000-serien som de viktigste i norsk sammenheng.
Den faggruppen som mest aktivt tok i bruk lydfestinger, var folkemusikkforskerne, og de foretrakk fonografen fremfor grammofonen. Rikard Berge (1881-1970) har et omfattende forfatterskap om norsk folkeminne og folkekultur. Også i lydhistorisk sammenheng markerte han seg ved å gjøre opptak av ca.120 slåtter med felespilleren Knut Dahle. Samtidig (ved århundreskiftet) ble det også gjort opptak med sønnesønnen Johannes Dahle. Nestor i norsk folkemusikkinnsamling Ole Mørk Sandvik (1875-1976) startet i 1916 med opptak på fonograf av en rekke kjente spillemenn, eksempelvis Martinus Amundsen Norstad, Martinius Helgesen, Johan Elgshøen, Jens Maurseth, Marius Nytrøen, Guttorm Eftestøl og Dreng Ose.
Folkeminnegranskeren Knut Liestøl (1881-1952) fra Åseral gjorde en del fonografrullopptak i hjemtraktene på Sørlandet. Ca. 20 opptak fra 1920-årene er kjent, og her finner vi Lars Mjåland, Olav Knutson Liestøl, Aslak Høgetveit, Signe Liestøl, John Røynlid, Gyro A. Austergard, Gunnar Austegard og Aanund Koland.
En fjerde folkeminnegransker og etnograf som gjorde lydopptak i den akustiske perioden var Christian Leden (1882-1957) fra Inderøy. Som oppdagelsesreisende foretok han omfattende reiser til ukjente strøk, særlig i det arktiske området. Han hadde med seg opptaksutstyret overalt, også når han besøkte norske bygder, men hans opplysninger om det enkelte opptaket er temmelig unøyaktige (f.eks "gammel mann på Østlandet"). Det finnes ca.1000 voksrullopptak bevart etter Leden. En god del av opptakene er fra Øst-Grønland og Canada.