logo

Personvern

Generelt om personopplysninger

I utgangspunktet ikke er lov til å bruke personopplysninger uten at den det gjelder først har gitt sitt samtykke til det.

En personopplysning er en opplysning som kan knyttes til en enkelt person. Det betyr for eksempel at navn, alder, adresse og telefonnummer er personopplysninger hvis de kan knyttes til en person.

Samtykket skal være avgitt frivillig, og kan når som helst trekkes tilbake.

Der det er personopplysninger om personer under 15 år som skal brukes i bidraget, bør også foresatte gi samtykke til bruken.

Innsamling og bruk av personopplysninger reguleres av personopplysningsloven (lov om behandling av personopplysninger av 14. april 2000).

Bilder av personer

Bilder og filmopptak der det er mulig å kjenne igjen den avbildede personen er personopplysninger, selv om det ikke står et navn ved bildet.

Bruken av personbilder reguleres både av personopplysningsloven og åndsverkloven § 45c. Etter sist nevnte bestemmelse kan ikke fotografi som avbilder en person gjengis eller vises offentlig uten personens samtykke. Unntak kan bl.a. gjelde når personen er avbildet på et fotografi som gjengir forsamlinger eller hendelser mv som har allmenn interesse.

Det betyr at hvis fotografier eller filmopptak av personer skal brukes i bidrag til konkurransen, må personene som er avbildet som hovedregel informeres om hvordan bildet eller filmopptaket er tenkt brukt, og de må gi sin tillatelse til bruken.

Lydopptak

Hvis man intervjuer noen og tar opptak av samtalen, må man være klar over at personopplysninger kan ha blitt formidlet muntlig. Når opptaket skal benyttes i et konkurransebidrag må den opplysningene gjelder gi sin tillatelse til bruk.


Ta kontakt om noe er uklart!
sprakar@nb.no


Opphavsrett

Hva er opphavsrett?

Opphavsrett er en enerett som skaperen av et åndsverk har til det hun eller han har skapt. For eksempel kan tekst, malerier, fotografier, musikk, film og muntlige presentasjoner være åndsverk. Regler om opphavsrett finnes i åndsverkloven (lov om opphavsrett til åndsverk m.v. av 12. mai 1961 nr. 2).

Å ha opphavsrett til et åndsverk betyr for det første at man er vernet mot at andre kopierer verket, for eksempel ved avfotografering av tekst eller bilde, lydopptak av musikk eller tale eller lagring av et åndsverk på minnepinne eller annet lagringsmedium. Vernet mot kopiering gjelder også bearbeidelser av verket og der man gjengir verket i endret form.

For det andre har opphavsmannen til et åndsverk enerett til å tilgjengeliggjøre et åndsverk for allmennheten ved spredning, visning eller framføring. Åndsverk som blir brukt i konkurransebidraget, og også bidrag som i seg selv er åndsverk, vil bli tilgjengeliggjort for allmennheten når bidraget sendes inn til Nasjonalbiblioteket og blir publisert på Internett.

Publisering av åndsverk på Internett er både kopiering og tilgjengeliggjøring for allmennheten, og krever samtykke fra opphavsmannen.

Hvor lenge varer opphavsrett?

Opphavsretten varer i 70 år etter opphavsmannens død (vernetid). Når vernetiden er utløpt, står man fritt til å bruke verket uten å be om tillatelse fra rettighetshaver.

Hvem har opphavsrett?

Opphavsrett oppstår hos den som skaper åndsverket (opphavsmannen), det vil si den som skriver en tekst, maler et bilde eller tar et fotografi. Opphavsrettigheter kan overføres til andre, og derfor kan det i noen tilfeller være riktig å spørre andre enn opphavsmannen om tillatelse til å bruke verket. Det gjelder for eksempel der opphavsmannen er død, og opphavsretten er overtatt av arvinger.

Det kan være flere opphavsmenn til et åndsverk. I et lydopptak av et intervju, vil både intervjuer og intervjuobjektet ha opphavsrett til opptaket. Ved opptak av intervjuer må derfor den som intervjues informeres om at det tas opptak, og hva opptaket skal brukes til. Den som blir intervjuet må samtykke i bruken av opptaket før det kan benyttes som bidrag i konkurransen.

I tillegg til åndsverkene er utøvende kunstneres prestasjoner vernet, for eksempel musikk som blir framført av sangere og musikere eller opplesningen av dikt. En utøvende kunstner kan ikke framføre åndsverk skapt av andre uten at det er avtalt med den som har opphavsretten til verket eller det er rettslig grunnlag i åndsverkloven for utnyttelsen.

Den som har laget et bidrag til konkurransen har selv opphavsretten til bidraget sitt, forutsatt at bidraget er vernet som åndsverk. Det betyr at man selv bestemmer om bidraget skal kopieres eller gjøres kjent for andre enn familie og nære venner. Når bidraget sendes inn til Nasjonalbiblioteket, har man samtykket i at det blir publisert på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Tillatelse til å bruke åndsverk

Hvis man skal bruke et åndsverk som andre har rettigheter til, må man i utgangspunktet innhente tillatelse fra opphavsmannen. Det gjelder for eksempel der man gjengir tekst, fotografier, film og musikk som andre har skapt i bidraget som man sender inn i konkurransen. Dersom konkurransebidraget likevel er et nytt og selvstendig verk, kan det brukes uavhengig av det opprinnelige åndsverket.

Ofte vil opphavsmannen ha betaling for bruk av åndsverket og sette krav til hvordan bruken av verket skal skje.

Når man bruker andres åndsverk, har man plikt til å oppgi navnet til den som har skapt det, både på eksemplar av verket og når det tilgjengeliggjøres for allmennheten. Andres åndsverk kan ikke endres eller tilgjengeliggjøres på en måte som er krenkende for opphavsmannens eller verkets anseelse.

Når er det ikke nødvendig å be om tillatelse til bruk?

Det finnes regler i åndsverkloven som gjør det mulig å bruke åndsverk uten å be om tillatelse fra opphavsmannen.

En slik regel er retten til å sitere fra åndsverk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Det betyr at man kan bruke deler av åndsverk i konkurransebidraget når det er nødvendig for å vise hvilke språk deltakeren møter i hverdagen.


Ta kontakt om noe er uklart!
sprakar@nb.no