Med den andre femårsplanen ble den samfunnsøkonomiske totalomveltningen videreført. I 1930-årene ble millioner av mennesker forfulgt og drept, samtidig som kulten rundt Stalin vokste.
Den statlige kontrollen ble skjerpet på alle områder, og samtlige kunstforeninger ble oppløst i 1932. To år senere ble kunstens oppgave definert en gang for alle – den skulle vise et sant og konkret bilde av virkeligheten i dens sosialistiske utvikling. Dette førte til en sterk begrensning av kunstneriske uttrykksmåter, og en naturalistisk stil vant mer og mer terreng.