I den moderne encyklopedien utspiller det seg en kamp med, eller snarere, mot tiden. Kampen står om å kunne tilby oppdatert og aktuell kunnskap - til tross for at det ofte har gått både fem og ti år mellom utgivelsen av første og siste bind. Opp gjennom sjangerens historie har det blitt tatt i bruk en rekke strategier for å holde tritt med tiden, som for eksempel supplementsbind, utgaver som overlapper hverandre, og til og med tidsskriftutgivelser. Som en følge av digitaliseringen har de fleste av disse strategiene nå blitt overflødige. Har drømmen om det til en hver tid ajourførte leksikon endelig blitt virkelighet?
