sensur

 
Alle leksika har ideer og ideologi knyttet til seg i form av leksikonskapernes egne formål med verket og kunnskapen. Men et leksikons nøytralitet og objektivitet kan også utfordres av andre, ytre faktorer. I Norge skapte den tyske okkupasjonen problemer for Aschehoug. I 1941 skulle sjuende bind av Aschehougs konversasjonsleksikon gis ut, men her fikk redaksjonen et problem: bokstaven H inneholdt oppslagsord som kong Haakon, Himmler og Hitler. I et håp om at krigen snart skulle være over, kjøpte redaksjonen seg tid ved å skrive artikkelen «Haakon, norske konger, se Norge, Historie». Men da de kom til artikkelen «Hitler» i bind åtte, ble det stopp - forlagsredaktør Arthur Holmesland fikk ordre om å forelegge en korrektur for den tyske sensurinstansen. Dette ville leksikonredaktøren A.H. Winsnes ikke gå med på, og han stakk av til England, noe som førte til at leksikonutgivelsen ble stoppet.
Da leksikonproduksjonen omsider ble satt i gang igjen etter krigen, fikk redaksjonen i Aschehoug det problemet at de nå ikke kunne skrive om Kongen før de kom til bindet med bokstaven N. Løsningen på det hele ble å skrive kongens navn med «å», for slik å få ham med allerede i bind åtte, hvor «Håkon» så fikk «en fyldig og høyst fortjent omtale».