Nesten tre tiår etter at Aschehoug hadde lansert sitt Illustreret norsk Konversationsleksikon, lot «dramatikeren Harald Grieg (…) en bombe springe», som det stod i Aftenposten 23. januar 1933.
Bomben var Gyldendals tolvbinds konversasjonsleksikon, og hovedpersonene bak verket var forlagsdirektør Harald Grieg og redaktør Edgar B. Schieldrup, som hadde greid å holde arbeidet med leksikonet hemmelig i tre år.
Utgivelsen skilte seg på flere måter fra tidligere leksika. Prisen var bare kr 7,30 per bind, og alle tolv bindene ble utgitt i løpet av ett år.
Dette var mulig fordi forlaget hadde sørget for at en flunkende ny, helautomatisk presse kom på plass hos Centralforlaget.
Pressen var den største i Norden og kunne trykke 64 sider samtidig - en revolusjon på den tiden.
Leksikonet hadde dessuten et mer praktisk rettet innhold enn Aschehougs konversasjonsleksikon, og formatet var svært hendig, «ikke stort større enn statskalenderen».
Konversasjonsleksikonet ble en stor suksess og kom i stadig flere utgivelser. Den største suksessen av alle ble nok Gyldendals Store konversasjonsleksikon, på folkemunne bare kalt «Gyldendals store», utgitt første gang i 1960.
Alle de fire bindene i verket skulle utgis under ett, og kunnskapen skulle komprimeres så mye at det inneholdt like mye informasjon som andre forlags «meter-leksika».
Men om leksikonet holdt mål rent kvantitativt, var det litt mer å utsette på kvaliteten: Flere lesere fant feil i leksikonet.
Dette ble gjerne påpekt i avisinnlegg eller i brev til redaksjonen. Verket ble imidlertid ikke mindre populært av den grunn: I 1974 var det samlede opplaget av «Gyldendals Store» på 134 000 eksemplarer.
