Som lesebokforfatter la Egner ned et stort arbeid i sine egne tekster og illustrasjoner. Han skrev og illustrerte mange nye fortellinger, men gjenbrukte og redigerte også i stor grad materiale som var brukt tidligere. Skuespillet om Prinsesse Vilikke var kjent fra hørespill i Barnetimen, før det dukket opp i leseboka for 2. klasse. Historiene om Ola-Ola ble i 1942 utgitt i boka Ola-Ola som alle dyra var så glad i. Da historiene om Ola-Ola noen år senere dukket opp i de første lesebøkene, er historiene omskrevet, men likevel til å kjenne igjen.
Thorbjørn Egner hadde utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og jobbet i flere år som tegner og dekorasjonsmaler i reklamebyrå før han ble forfatter og illustratør på heltid. Kanskje hadde denne bakgrunnen noe å si når det gjaldt måten han arbeidet frem bøkene sine på? Egner var opptatt av layout og visuell profil på bøkene. Utarbeidelse av dummyer var en god hjelp for å få oversikt.
Til lesebokas bind 15, Kunst og kulturarv, satte Egner sammen i alt seks dummyer, alt etter hvor han var i prosessen. Dummyene gir et godt innblikk i Egners arbeidsprosess.
Ulike dummyer, lesebok bind 15, Kunst og kulturarv
Leseboken for niende skoleår het Kunst og kulturarv. Boken innledet med flere artikler om livet i oldtidens Hellas. Deretter ble teaterets kunst fra Aristofanes til Bertolt Brecht belyst. Andre hoved overskrifter i boken var: østerlandsk visdom, musikkens verden, billedkunst, forskning og naturvern.
Dummyen gir et visst innblikk i den møysommelige prosessen med å tilpasse tekst og billedmateriale. Dette var et arbeid hvor Egner nedla betydelig tid og energi. Som lesebokredaktør fulgte han bøkene fra idéstadiet og hele veien frem til den endelige boken forelå.
I lesebøkene presenterte Thorbjørn Egner tekster av en rekke sentrale norske og utenlandske forfattere.
Han fikk også kjente forfattere som Arnulf Øverland, Inger Hagerup, André Bjerke og Tarjei Vesaas til å skrive tekster spesielt for lesebøkene.
Tarjei Vesaas. Foto: Rolf Chr. Ulrichsen/Aftenposten/NTB scanpix
Thorbjørn Egner gjorde endringer i Karen Blixens tekster uten å forespørre rettighetshaverne etter forfatteren. Rettighetshaverne var opptatt av å bevare Blixens tekster i original, men gjorde et unntak for Egners lesebøker, fordi de syntes at resultatet var blitt så bra.
Arnulf Øverland skrev diktet Lov om barnas ære spesielt for leseboka. Egner mente at diktet var for langt, og at det hadde vel mange påbud. Øverland var i starten ikke villig til å endre diktet, men ga seg til slutt: «I guds navn De får få Deres vilje. Men nogen svak mann er De ikke», skrev han i brevet til Egner.
Første gang Kardemomme by gikk til scenen, skjedde det ved tre teatre samtidig. I 1956 hadde stykket urpremiere både ved Nationaltheatret, Trøndelag Teater og Den Nationale Scene i Bergen. Teatret var et sted hvor Egner fikk mulighet til å ta i bruk de mange ulike sidene ved sitt talent. I tillegg til å være dramatiker virket han som instruktør, scenograf, kostymetegner og komponist, noe som ga ham en unik kontroll over det endelige resultatet.
Fra Folk og røvere i Kardemomme by, 1980
Det hendte også at teater-programmene var laget av Thorbjørn Egner. Han lot gjerne skikkelsene fra teaterstykket dukket opp i ulike reklamer. For eksempel foretrakk løven fra Kardemomme by lys melkesjokolade fra Freia!
Teaterprogram Folk og røvere i Kardemomme by, 1963.
