Karakterutvikling

Karakterutvikling

Et kjennetegn ved Egners arbeidsmetode var evnen til å fornye egne univers. Over en periode på nesten 50 år videreutviklet han de samme historiene og mange av de samme skikkelsene. Han tegnet på nytt, flyttet på tekst og skrev om. De fleste av bøkene kom i flere versjoner, med ulike illustrasjoner. Tobias i tårnet fra Kardemomme by er en slik «gjenganger». Også Karius og Baktus er figurer som dukket opp tidlig, og som gjennomgikk flere forandringer.

 

Karius og Baktus fra Den nye barneboka, 1941

Fra værmann til Tobias

Fra værmann til Tobias

Egners forfatterskap for barn startet med barnesidene han skrev og illustrerte for ukebladet Illustrert Familieblad. Barna Truls og Kari var gjennomgangsfigurer på disse sidene. Værmannen dukket for første gang opp i en historie fra 1939, da Truls og Kari klatret opp i tårnet og kom i prat med ham som passer været.

 

Illustrasjon av Thorbjørn Egner: Illustrert Familieblad, nr. 46, 1939

Kommentar
1_2_1_Barneboka1940_1ab_both  

Barneboka 1940

Fortellingen om værmannen fra Illustrert Familieblad ble gjenbrukt i Barneboka 1940. Barna het ikke lenger Truls og Kari, men Bjørn og Turi – det samme som Egners egne barn.

 

Værmannen fra Barneboka 1940

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
Kommentar
1
Tobias Pa PlassI Taarnet 3
04.05 PM 23.05.12
2
Nytten ogsaa av det unyttige
02.11 PM 23.05.12
1_2_2_TobiasPaPlassITaarnet_3  

Tobias på plass i tårnet

I historien om Kardemomme by har den navnløse værmannen blitt til Tobias i tårnet.

I NRKs radiointervju fra 1968 forteller Egner at tårnet og værmannen Tobias var det første som var på plass i historien om Kardemomme By.

 

 

Tobias fra Kardemomme by, 1955

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
Kommentar
1_2_3_TobiasSomReklamefigur  

Tobias som reklamefigur

I teaterprogrammene skrev og illustrerte Egner det meste selv. Her bruker han sine egne figurer i reklameøyemed. Tobias i tårnet reklamerer både for gummistøvler fra Viking og for forsikring fra Norges Brannkasse.

Teaterprogram, Kardemomme by, 1963

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
Ola-Ola som alle dyra var så glad i, 1942

Ola-Ola Heia

Ola-Ola dukker for første gang opp i boka Ola-Ola som alle dyra var så glad i fra 1942. Bygutten Egner var godt kjent med livet i fjøs og stall. I oppvekstårene tilbragte han mange ferier på en gård til slektninger, og i krigsårene bodde Egner-familien på Hadeland. Boka Ola-Ola som alle dyra var så glad i var den første av Egners bøker som ble oversatt. I 1946 kom den ut i Danmark. Kapitler fra denne boka skulle senere utgjøre en viktig del av lesebøkene for småskolen.

Ola-Ola som alle dyra var så glad i, 1942

  • -1
  • 0
  • 1
Kommentar

I byen og på landet

De mange historiene om Ole-Ola Heia og barna i Humlegata som opprinnelig ble skrevet for lesebøkene, ble i 2000 samlet og utgitt i en egen bokserie av Thorbjørn Egners sønn, Bjørn Egner.

RELATERT INNHOLD:
  • -1
  • 0
  • 1
Karius og Baktus

Karius og Baktus

Historien om Karius og Baktus dukket første gang opp i Den nye barneboka fra 1941.

Thorbjørn Egner skriver selv at mye av det som skjer i hans barnebøker og skuespill er inspirert av egne opplevelser i barndommen. Som barn var han svært glad i karameller og sjokolade, noe han også hadde lett tilgang til siden foreldrene hadde kolonialforretning. Hangen til søtsaker førte til mange besøk hos tannlegen. Karius og Baktus var med andre ord to tanntroll skapt til skrekk og advarsel.

Karius og Baktus, 1949

Kommentar

To tanntroll i forandring

Første gang de to tanntrollene dukket opp var i en strektegning hvor de var helt like. Senere fikk begge rødt hår. I Ivo Caprinos film hadde det ene tanntrollet sort hår, mens det andre var rødhåret. Da boka om de to kom ut på nytt i 1958, var de to også blitt utstyrt med forskjellige klær.

 

Den nye barneboka, 1941
Karius og Baktus, 1949
Fra filmen Karius og Baktus, 1955
Karius og Baktus, 1959

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
Kommentar

Endringer i slutten

I de to første versjonene i historien om Karius og Baktus ender det sørgelig. Tanntrollene skylles ned i sluket. Denne slutten ble imidlertid for sterk for Ivo Caprinos barnefilm. Her har de to reddet seg opp på en flåte hvor de sitter og speider etter nye tenner å flytte inn i. En klassisk åpen slutt – heltene er på vei inn i solnedgangen.

 

Den nye barneboka, 1941
Karius og Baktus, 1949
Storyboard fra Ivo Caprinos film Karius og Baktus, 1955
Karius og Baktus, 1959

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
Kommentar

Kjæresten som forsvant

I den første utgaven av historien om de to tanntrollene har Baktus en kjæreste som heter Karoline. De to planlegger å gifte seg og få en masse unger som også skal ha hus i tennene til Jens. Karoline er søt med prikkete kjole, krøllete hår og en munn formet som et hjerte. Men bryllupsplanene blir aldri realisert, og snart forsvinner Karoline ut av historien for godt. 

 

Den nye barneboka,1941

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2