Egner fikk sin kunstutdannelse ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han arbeidet i flere år som reklametegner, før han begynte å lage illustrasjoner og tekster for barn. I perioden 1940-1949 laget og utga han tegnebøker, småbøker og billedbøker.
Egner regnes som en fornyer av norsk illustrasjonskunst for barn, og på kort tid ble han en av etterkrigstidens viktigste bokkunstnere for barn. Mindre kjent er det kanskje at han også utforsket andre teknikker, som tresnitt og billedmontasje på kryssfinér.
Jumbo som dro ut i verden, 1943
I de tidligste bokutgivelsene benyttet Egner seg av flere ulike teknikker som akvarell, silketrykk og gouache. Senere gikk han over til å bruke tusj, og alle figurer fikk svarte konturstreker som ble fargelagt med lyse vannfarger.
Småfolk. Barneboka nr. 3. Halvorsens Bokhandel, 1942.
Boka Hesten, kua og de andre, var en av de aller tidligste bøkene til Thorbjørn Egner. Her benytter han seg av silketrykk, en teknikk han snart skulle gå bort fra igjen. I 1943 kom Jumbo som dro ut i verden. Bokas akvarell-illustrasjoner er typiske for den «tidlige» Egner. Senere fikk hans illustrasjoner gjennomgående sorte konturstreker og den karakteristiske fargeleggingen.
I en periode under krigen var Egner opptatt av å lage fargetresnitt. Pola Gauguin var en god venn og rådgiver i dette arbeidet. I 1942 laget Egner tresnitt med motiver fra Asbjørnsens Lystige historier, men anså dem for å være for «vovede» til utgivelse. Han lagde også flere tresnitt inspirert av noveller av Hans E. Kinck.
I 1939 fikk den unge Egner oppdraget med å lage en billedmontasje over Sarpsborgs byhistorie. Egner laget en montasje bestående av tolv bilder i kryssfiner. Motivene var hentet fra ulike hendelser i byens historie fra 1016 til 1939. Bildene ble malt med vannfarger og hadde utskårne bånd med tekst som fortalte noe om hvert motiv. Billedmontasjen henger i dag i «Olavsgalleriet» i Borgarsyssel Museum i Sarpsborg.
Bildemontasje på kryssfiner, Borgarsyssel Museum i Sarpsborg
Livet på landet og livet i byen var motiver som Egner stadig vendte tilbake til. I byen var det yrende aktivitet, fotgjengere, biler, torghandlere og ikke minst trikker. På landet var det høner på tunet, kuer i fjøset, blomstereng og slåttonn. Dette var motiver som Egner kjente godt fra sin egen oppvekst. Han vokste opp i en leiegård på Kampen i Oslo, med foreldrenes kolonialforretning i første etasje, melkebutikk, bakeri, skomaker, glassmester og stall med to hester i bakgården. Feriene ble tilbragt på slektningenes gård på Romerike hvor de unge tok del i gårdsarbeidet som å luke turnips, hyppe poteter og være med i høyonna. Slik fikk Egner godt kjennskap til både livet på landet og livet i byen.
Illustrasjon fra Lesebok 1, I byen og på landet.
Egner fikk sitt gjennombrudd i etterkrigstidens Norge. Det var en tid for oppbygging og sunne kjerneverdier. Kanskje speiler Egners verden på mange vis også denne tidens dragning mot trygghet, harmoni og samhold.
Skisser fra ulike lesebøker i Egners kjente stil
Thorbjørn Egner sa at det for ham hadde vært nyttig først å skrive teksten for radio. Å skrive for radio krever at teksten er klar, muntlig og ikke minst billedskapende. Det er en forutsetning at lytterne «ser» det hele for seg i fantasien. Når han i etterkant skulle tegne og illustrere teksten var den allerede visuelt kjent for ham. Thorbjørn Egner skulle bli en fornyer av norsk illustrasjonskunst for barn. I tillegg var han, som Sonja Hagemann utrykte det, « …en virkelig bokkunstner med sikker innsikt i trykkteknikkens muligheter». (Sonja Hagemann: De tegnet for barna, 1986.)
Fra Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen, 1953
Thorbjørn Egner hadde et særegent øye for det grafiske. I bøkene ble ingenting overlatt til tilfeldighetene. Omslagssidene, og også forsats og baksats, var gjerne illustrert av ham selv. Dette bidro til at bøkene, også rent visuelt, virket svært gjennomarbeidede.
Forsatser og baksater fra flere av Thorbjørn Egners bøker.
