Forfatteren og redaktøren - Klipp og lim

Kommentar
1
Brev fra Haldis M. Vesaas
09.04 PM 23.05.12
2_6_4_BrevFraVesaas  

Brev fra Halldis Moren Vesaas

I de første lesebøkene var pedagogene Karen Jacobsen og Helene C. Kløvstad med i redaksjonen. Senere var det forfatteren Halldis Moren Vesaas som skulle bli Thorbjørn Egners nærmeste medarbeider og rådgiver.

 

Brev fra Halldis Moren Vesaas, 21.04.1972

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • 9
  • 10
Kommentar
1
BrevFraSkolebokavdelingenCappelen
09.05 PM 23.05.12
2_6_5_BrevFraCappelen  

Brev fra skolebokavdelingen Cappelen

Når det gjaldt arbeidet med lesebøkene mente Thorbjørn Egner at det var en fordel at han ikke hadde virket i skolen og var «bundet til rutine og sedvane».  At han kom utenfra gjorde ham friere i forhold til stoffvalg og utforming. Karen Jacobsen, en av lærerne som medvirket i de første bøkene, uttrykker i brevet til forlaget bekymring for at pedagogene ikke har nok innflytelse.

 

Brev fra skolebokavdelingen, J.W. Cappelen, 02.07.1946

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • 9
  • 10
Kommentar
1
Hilsen fra André Bjerke
07.31 PM 22.05.12
2_6_6_BrevFraBjerke_2  

Hilsen fra André Bjerke

Thorbjørn Egner holdt et våkent øye med det som rørte seg i samtidslitteraturen. Kanskje var det noe som kunne passe for lesebøkene? Her ser vi en hilsen fra André Bjerke som bidro til flere av lesebøkene.

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • 9
  • 10
Kommentar
1
Hilsen fra Marie Hamsun
09.11 PM 23.05.12
2_6_6_BrevFraHamsun_2  
  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • 9
  • 10
Kommentar
1
Brev Til Cora Sandel
09.17 PM 23.05.12
3_3_1BrevTilCoraSandel_168970A00001  

Brev til Cora Sandel

Thorbjørn Egner kunne foreta ganske store endringer i andres tekster for å få dem til å passe inn i lesebøkene. Slike bearbeidelser pleide å bli sendt til forfatteren til gjennomlesning i forkant. Men det hendte også at Egner forkortet først og spurte om tillatelse i etterkant, slik forholdet var med en tekst av Cora Sandel.

 

Brev til Cora Sandel fra Thorbjørn Egner, 10.09.1959

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • 9
  • 10
  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • 9
  • 10
  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • 9
  • 10
  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • 9
  • 10
Kommentar

Lesebok 15 – ulike versjoner

Til lesebokas bind 15, Kunst og kulturarv, satte Egner sammen ulike dummyer, alt etter hvor han var i prosessen. Dummyene gir et godt innblikk i Egners arbeidsprosess.

 

Munch-oppslag fra fem ulike dummyer, lesebok bind 15, Kunst og kulturarv.

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • 9
  • 10

Karakterutvikling og gjenbruk

Kommentar
1_4_2_EndringerISlutten_Bildespill_1_Barneboka_s30  

Fra tragedie til åpen slutt

I de to første versjonene i historien om Karius og Baktus ender det sørgelig. Tanntrollene skylles ned i sluket.  Denne slutten ble imidlertid for sterk for Ivo Caprinos barnefilm. Her har de to reddet seg opp på en flåte hvor de sitter og speider etter nye tenner å flytte inn i. Hør Thorbjørn Egner snakke om endringer i Karius og Baktus.

 

Fra Den nye Barneboka (1941)

RELATERT INNHOLD:
  • -1
  • 0
  • 1
Kommentar
1
Tobias Pa PlassI Taarnet 3
09.36 PM 23.05.12
1_2_2_TobiasPaPlassITaarnet_3  

Tobias på plass i tårnet

I historien om Kardemomme by har den navnløse værmannen blitt til Tobias i tårnet. I NRKs radiointervju (10.08.1968) forteller Egner selv at tårnet og værmannen Tobias var de første som var på plass i historien om Kardemomme by.

 

Illustrasjon fra Folk og røvere i Kardemomme by, 1955

RELATERT INNHOLD:
  • -1
  • 0
  • 1

Reklametegner og bokkunstner

Kommentar

Egners verden

Egner fikk sitt gjennombrudd i etterkrigstidens Norge. Det var en tid for oppbygging og sunne kjerneverdier. Kanskje speiler Egners verden på mange vis også denne tidens dragning mot trygghet, harmoni og samhold.

 

Skisser til lesebøkene

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3
Kommentar

Blikk for det grafiske

Thorbjørn Egner hadde et særegent øye for det grafiske. I bøkene ble ingenting overlatt til tilfeldighetene. Omslagssidene, og også forsats og baksats, var gjerne illustrert av ham selv. Dette bidro til at bøkene, også rent visuelt, virket svært gjennomarbeidede. 

 

For- og baksatser fra ulike bøker.

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3
Kommentar

Fra silketrykk til strektegning

I de tidligste bokutgivelsene benyttet Egner seg av flere ulike teknikker som akvarell, silketrykk og gouache. Senere gikk han over til å bruke tusj, og alle figurer fikk svarte konturstreker som ble fargelagt med lyse vannfarger.

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3
Kommentar
6_3_1_2_OmAaMaleStemninger  

Om å male stemninger

I dette radioklippet hører du Thorbjørn Egner fortelle om hvordan man kan bruke farger til å uttrykke forskjellige stemninger i et bilde.

 

NRK, 26.04.1950

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3