Forfatteren – lesebokredaktøren

Forfatteren – lesebokredaktøren

Egners forfatterskap for barn startet med barnesider i et ukeblad. Deretter ble det aktivitetsbøker, antologier, billedbøker, hørespill, sangbøker og fortellingsbøker – før han startet sitt store prosjekt som lesebokforfatter og lesebokredaktør. Thorbjørn Egner sa flere ganger at han regnet arbeidet med lesebøkene for å være det viktigste han hadde gjort.

Foto: Fra boka Thorbjørn Egner – Et selvportrett, 2001 

Tellebøkene

Tellebøkene

1–2–3 Telleboka fra 1943 er et tidlig eksempel på Egners pedagogiske formidling til barn. Dyr, tall og regning skulle læres ved lek og regler. Motivene i boka er utført i akvarell. 1–2–3 Telleboka ble nylig utgitt på nytt i en jubileumsutgave fra Cappelen Damm. I denne boken inngår også to andre av Egners tidlige historier – Da Per var ku og Ole-Jakop på bytur.

Illustrasjon i akvarell, 1–2–3 Telleboka, 1943

NEDOVER FINNER DU:
Kommentar

Arbeidstegninger

Originalakvareller til 1–2–3 Telleboka (1943) gir et innblikk i hvordan Egner arbeidet med å tilpasse tekst og bilde i bøkene sine. Akvarellene ble laget først. I etterkant ble teksten skrevet på folie og lagt på sidene, en arbeidsmetode som fungerte svært godt når det gjaldt samspillet mellom tekst og bilde.

  • -1
  • 0
Ungdomsromanen «Stormen»

Ungdomsromanen «Stormen»

I 1946 ga Thorbjørn Egner ut Stormen. Boka kan leses som en radikal pedagogisk programerklæring. Moderne tanker står mot tradisjonell og autoritær pedagogikk. Boka er en kollektivroman med handling lagt til skolemiljø. Et viktig poeng i boka er å se elevenes potensiale og oppmuntre til egenaktivitet utenom pensum. Kanskje er dette Norges første moderne ungdomsroman?

Stormen, Halvorsens Bokhandel, 1946

Kommentar
1
Stormen84_85
02.10 PM 23.05.12
2_3_1_Stormen_HvitIllustrasjon_Side336  

Stormen

I ungdomsromanen møter vi den nye læreren Kleppe, som er opptatt av en friere undervisningsform. Han får god kontakt med elevene, men vekker forargelse hos rektor og lærerkollegiet med sine ideer.

Illustrasjon i Stormen utført av Thorbjørn Egner

  • -1
  • 0
  • 1
Kommentar

Norges første moderne ungdomsroman?

Anne Kristin Lande, cand.mag. og bibliotekar. Mangeårig bibliotekleder ved Norsk barnebokinstitutt, nå ansatt ved Nasjonalbiblioteket. Siden 1998 ansvarlig for Bibliografi over norsk fag- og forskningslitteratur om barnelitteratur. Kurator for utstillingen: Dyr, folk og røvere. På Egners arbeidsbord, Nasjonalbiblioteket og Norsk barnebokinstitutt 2012.

RELATERT INNHOLD:
  • -1
  • 0
  • 1
Tegnebøkene

Tegnebøkene

De fire tegnebøkene inngår også som en del av Thorbjørn Egners pedagogiske prosjekt. De ble utgitt i forkant av de første lesebøkene. Innledningsvis gis det instruksjoner om hvordan lærere og foreldre kan oppmuntre og veilede barna: «Den ferdige tegning bør ikke korrigeres. Derimot bør læreren gi oppmuntrende ros når det høver slik, råd om å fylle bildeflaten godt og ellers få barna til å avstå fra etterligning av trykte tegninger.»

Første tegneboka, 1949

  • -1
  • 0
  • 1
Kommentar

Tegnebok med fargelegging

Småskolens tegnebøker skulle motivere og stimulere barna til tegning. I tillegg til disse tegnebøkene mente Egner at barna burde ha en tegnekladdebok hvor de til enhver tid kunne tegne og male hva de ville og kanskje også selv skrive tekst til bildene.

 

Første tegneboka. Her har Egners egne barn fargelagt tegningen

RELATERT INNHOLD:
  • -1
  • 0
  • 1
Man skal ikke plage andre ...

Man skal ikke plage andre

I sine skuespill og bøker gjør Thorbjørn Egner seg til talsmann for det han kaller «den enkleste form for toleranse.» I selvbiografien skriver han; «Jeg vil gjerne at mine bøker og skuespill både skal more og skape spenning, men jeg håper jo også at både store og små, bak den spøkefulle handling, for eksempel i Kardemomme by, også vil finne en dypere mening: at ingen er bare helter og ingen er bare skurker, og litt forskjellige må vi godta at mennesker er, og prøve å forstå hverandre.»

 

Illustrasjon fra Folk og røvere i Kardemomme by

  • -1
  • 0
  • 1
Kommentar

Og for øvrig kan man gjøre hva man vil

Gunnar Hauk Gjengset, dr. philos i litteraturvitenskap fra Universitetet i Umeå. Har blant annet virket som barne- og medieforsker. Har skrevet flere bøker, blant annet om den samiske forfatteren Matti Aikio og en biografi om Gustav Vigeland. Som aforistiker leverer han Dagens sukk i Klassekampen.

Artikkelen «Og for øvrig kan man gjøre hva man vil.», stod i Vinduet nr. 4. 1982.

RELATERT INNHOLD:
  • -1
  • 0
  • 1
Lesebøkene

Lesebøkene

I årene fra 1950 til 1972 arbeidet Thorbjørn Egner med lesebøkene for folkeskolen. Til sammen ble det 16 bøker. De fire første bøkene skrev og illustrerte han i all hovedsak selv. I de senere bøkene fungerte han i større grad som redaktør. Han holdt kontakten med forfattere og valgte ut billedstoff. Om det altoppslukende arbeidet skriver han: «I tyve år har jeg vært uavbrutt på jakt. Alt jeg har sett og hørt og lest så har min første tanke vært denne: - Er dette noe for lesebøkene?»

Gode naboer, lesebok 7

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
Kommentar

Til Norges lærinner og lærere

«Ingenting er spart av pedagogisk omhu og kunstnerisk innsats for å gjøre dette leseverket til et virkelig revolusjonerende fremskritt i leseopplæringen» het det i forlagets salgsbrev til skolene. Ifølge Cappelen ville det nye leseverket bli «en milepel i folkeskolens liv».

 

Salgsbrev fra J.W. Cappelens Forlag i forbindelse med

lanseringen av leseverket

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
Kommentar

Egner selv om arbeidet med lesebøkene

“Jeg var glad i å skrive for barn og tegne for barn – jeg var glad i å redigere og lave bøker – jeg leste mye og var glad i kunst. Og når jeg syntes jeg opplevde noe fint av kunst og diktning, hadde jeg alltid hatt lyst til å bringe det videre. Og nå etterpå – er det som alt jeg har hatt av yrker og interesser har vært en forberedelse til den store oppgaven – å få lage lesebøker”. (Fra Thorbjørn Egners foredrag i Bibliofilklubben).

 

Litt om arbeidet med lesebøkene,Thorbjørn Egners foredrag i Bibliofilklubben

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
Kommentar
1
Brev fra Haldis M. Vesaas
07.21 PM 22.05.12
2_6_4_BrevFraVesaas  

Brev fra Halldis M. Vesaas

I de første lesebøkene var pedagogene Karen Jacobsen og Helene C. Kløvstad med i redaksjonen. Senere var det forfatteren Halldis Moren Vesaas som skulle bli Thorbjørn Egners nærmeste medarbeider og rådgiver.

 

Brev fra Halldis Moren Vesaas, 21.04.1972

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
Kommentar
1
BrevFraSkolebokavdelingenCappelen
02.03 PM 23.05.12
2_6_5_BrevFraCappelen  

Brev fra skolebokavdelingen Cappelen

Når det gjaldt arbeidet med lesebøkene mente Thorbjørn Egner at det var en fordel at han ikke hadde virket i skolen og var «bundet til rutine og sedvane». At han kom utenfra gjorde ham friere i forhold til stoffvalg og utforming. Karen Jacobsen, en av lærerne som medvirket i de første bøkene, uttrykker i brevet til forlaget bekymring for at pedagogene ikke har nok innflytelse.

Brev fra skolebokavdelingen, J.W. Cappelen, 02.07.1946

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
Litteratur og billedkunst i lesebøkene

Litteratur og billedkunst i lesebøkene

Lesebøkene skulle inneholde et allsidig utvalg av lyrikk og prosatekster fra norske og utenlandske forfattere, tilpasset de ulike alderstrinnene. Vers og prosa ble valgt ut fra om teksten hadde noe vesentlig å si de unge lesere. Egner ønsket; «å finne frem til dikt som skaper umiddelbar kontakt og fortrolighet.» Videre var billedutvalget viktig. Norske og internasjonale kunstneres bilder ble hyppig gjengitt – helst i farger.

 

Kirke i Auvers i Frankrike, maleri av van Gogh, Lesebok 7

Kommentar

”… næring til fantasi og følsomhet”

Målet var at lesebøkene skulle bringe noe mer enn rent kunnskapsstoff. Egner ønsket å «gi næring til fantasi og følsomhet – kanskje også få leseren til å oppdage det nyttige i det unyttige – i alle fall vise dem veien til diktningen og kunstens verden.»

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
Kommentar

Åtte franske kunstnere – glimt fra kunsthistorien

I lesebøkene var billedkunsten viktig. I femte klasse fikk elevene en innføring i liv og virke til maleren Nikolai Astrup. Senere skulle elevene stifte nærmere bekjentskap med en rekke kunstnere alt fra Giotto og Leonardo da Vinci, til Picasso, Munch og Weidemann. Leseboka for åttende skoleår het: Verdens mestre. Her var blant annet åtte franske kunstnere presentert. 

 

Åtte franske kunstnere, glimt fra kunsthistorien, ved Thorbjørn Egner, Lesebok 13, Verdens mestre

  • -1
  • 0
  • 1
  • 2
  • -1
  • 0
  • 1
  • 2