image
ISBN - Internasjonalt standard boknummer

Bygger på Nasjonalbibliotekets veiledninger; 1
ISBN 82-7965-063-6

ISBN-kontoret Norge
Kortfattet veiledning
i bruk av ISBN

 
Innholdsfortegnelse

     1. GENERELT
         1.1 
HISTORIKK
         1.2 
FORDELER MED DET INTERNASJONALE STANDARD BOKNUMMERSYSTEMET
         1.3
ADMINISTRASJON OG KOORDINERING AV SYSTEMET

     2.
OMFANGET AV ISBN
         2.1
HVEM KAN DELTA I ISBNSYSTEMET?
         2.2
HVA SKAL NUMMERERES?

     3.
NUMMERSYSTEMETS OPPBYGGING
         3.1 
ET ISBNs KONSTRUKSJON
         3.2 
LANDNUMMER ELLER GRUPPENUMMER
         3.3 
FORLAGS- OG TITTELNUMMER (NORGE)
         3.4 
KONTROLLSIFFERET

     4.
BRUK AV ISBN
         4.1
GENERELT
               4.1.1
Faksimiler
               4.1.2
Bøker i flere innbindinger
               4.1.3
Verk i flere bind
               4.1.4
Ny utgave - nytt opplag
               4.1.5
Utsending av restopplag
               4.1.6
Internettdokumenter
         4.2
ANNEN BRUK AV TITTELNUMMER
               4.2.1
Generelt
               4.2.1
ISBN anvendt internt
         4.3
FLERE FORLAG SAMARBEIDER OM EN PUBLIKASJON
               4.3.1
Flere forlag ett ISBN
               4.3.2
Ekspedisjons- og kommisjonsforlag
               4.3.3
To eller flere forlagsnavn i publikasjonen
               4.3.4
To utgaver med hvert sitt tittelblad
               4.3.5
Utenlandske publikasjoner i kommisjon
               4.3.6
Internasjonale publikasjoner
          4.4
PUBLIKASJON UTEN FORLAGSNAVN

      5.
TILDELING AV ISBN TIL KOMBIDOKUMENTER
          5.1 
GENERELT
          5.2 
ISBN TIL KOMBIDOKUMENT OG TIL DELENE
          5.3 
PROGRAMVARE OG HANDBOK

      6.
TRYKKING AV ISBN
          6.1 
TRYKKING AV ISBN I BØKER
          6.2 
TRYKKING AV ISBN PÅ IKKE-BOKLIGE MEDIER
          6.3 
TRYKKING AV ISBN SOM EAN-KODE (strekkode)
              6.3.1
Generelt
              6.3.2
Omgjøring av ISBN til EAN-kode
              6.3.3
Plassering av EAN-symbolet
              6.3.4
Filmmaster
              6.3.5
EAN Norge

      7.
PUBLISERING AV ISBN
          7.1
FORMÅLET MED PUBLISERING
          7.2
PUBLISERING I KATALOGER, LISTER, BROSJYRER, ANNONSER
          7.3
PUBLISERING I BIBLIOGRAFIER O.L.
          7.4
PUBLISERING AV FORLAGSLISTER
              7.4.1
Publisering i Norge
              7.4.2
Publisering internasjonalt

      8.
NORSK BOKFORTEGNELSE OG LOV OM AVLEVERINGSPLIKT
         
8.1
HVA ER NORSK BOKFORTEGNELSE?
          8.2
LOV OM AVLEVERINGSPLIKT

      9.
FORLAGETS FORRETNINGSGANG
         
9.1
TILMELDING
          9.2
NUMMERERING I PRAKSIS
          9.3
INFORMASJON TIL ISBN-KONTORET
          9.4
NUMMERERING AV ELDRE BØKER
          9.5
FEILRETTING

    10.
ISSN

    11.
ISMN



1. GENERELT

1.1. HISTORIKK

ISBN er et internasjonalt nummersystem for identifikasjon av bøker og liknende publikasjoner. I Norge er det en frivillig ordning.

I 1967 ble Standard Book Numbering (SBN) utarbeidet og innført som nummersystem i England.

Systemet ble bearbeidet av Den internasjonale standardiseringsorganisasjon (ISO), som ga systemet navnet International Standard Book Numbering (ISBN). Det engelske nummersystemet ble utvidet med et nasjonalt (språklig) prefiks som identifiserer det enkelte land eller gruppe av land. Den internasjonale standardiseringsorganisasjon har utgitt en standard om ISBN, ISO 2108, som nå er under revisjon.

ISBN-systemet er til nå innført i ca 160 land (pr. juli 1998). Det administreres av 125 lokale kontorer. I Norge ble systemet tatt i bruk i 1971.
 

1.2. FORDELER VED DET INTERNASJONALE STANDARD BOKNUMMERSYSTEMET

ISBN-systemet har store utvidelsesmuligheter og et stort bruksområde. Opprinnelig var det lagt opp til å gjelde bøker, men etterhvert har systemet blitt utvidet til å omfatte nesten alle typer av informasjonsbærende materiale (dokumenter), også audiovisuelt materiale (ikke lydfestinger for musikk), elektroniske dokumenter, blindetrykk. (Se definisjoner i kap 2.) Heretter brukes ordene "bok", "dokument" eller "publikasjon" til å dekke alt som kan tildeles ISBN.

Et ISBN gir en kort og entydig identifikasjon av et dokument og erstatter en mer omfattende identifikasjon bestående av forfatternavn og tittel, evt. sammen med opplag, forlag, innbinding og kanskje nummer på delen.

ISBN-et skal være like pålitelig som tittelbladet. På samme måte som et tittelblad aldri forandres etter at en bok er trykt og kommet i handel, forandres heller aldri et ISBN. Når nummeret er brukt en gang, kan det aldri brukes om igjen til en annen bok, selv om boka skulle bli utsolgt - den vil jo eksistere i bibliotekene, som bruker ISBN-et for å gjenfinne boka. Et brukt nummer kan således aldri bli "ledig".

For at ISBN-systemet skal bli riktig og effektivt brukt, bør ISBN benyttes overalt i forlagets kataloger, brosjyrer, annonser, bokomtaler, fakturaer osv. Et ISBN kan gratis gjøres om til EAN-kose (strekkode, se
kap. 6.3.)
 

1.3. KOORDINERING AV SYSTEMET

Administrasjon og koordinering av ISBN-systemet i Norge ivaretas av ISBN-kontoret ved Nasjonalbiblioteket.

ISBN-kontorets viktigste oppgaver er å:

  • gi veiledning om ISBN-systemet
  • tildele nye forlag forlagsnummer
  • lage ISBN-lister, med utregnet kontrollsiffer, som sendes forlag som nummererer sine publikasjoner selv
  • påse at nummereringen blir korrekt utført
  • nummerere publikasjoner fra engangsutgivere
  • vedlikeholde databasen over norske forlagsadresser (ISBNFORLAG)
  • lage forlagsliste for publisering i Norsk bokfortegnelse, utgitt av Nasjonalbiblioteket,  og i den internasjonale fortegnelsen, Publishers' International ISBN Directory, utgitt av Internationale ISBN-Agentur, Berlin.

ISBN-kontorets oppgave er mer å støtte og bistå med opplysning og veiledning når det oppstår tvilstilfelle og problemer, enn å styre systemet.



2. OMFANGET AV ISBN

2.1. HVEM KAN DELTA I ISBN-SYSTEMET?

Ethvert norsk firma, enhver institusjon, forening eller privatperson som har adresse i Norge og som utgir publikasjoner som kommer inn under ordningen, kan delta i ISBN-systemet og få tildelt et antall nummer. Det spiller ingen rolle om publikasjonene utgis med salg for øye eller ikke. Det er ikke noe krav om at forlaget skal være registrert offisielt.

2.2. HVA SKAL NUMMERERES?

Internasjonalt standard boknummer tildeles
  • trykte bøker og småtrykk
  • kart
  • lydbøker
  • dokumenter i blindeskrift
  • dokumenter i mikroform (kort, film)
  • elektroniske dokumenter (ikke-trykte dokumenter) som finnes på fysiske medier som magnetbånd, diskett, CD-ROM o.a. (offline) eller som distribueres over datanettverk (online)
  • kombidokumenter (publikasjoner som inneholder to eller flere av kategoriene ovenfor)
  • annet liknende materiale som undervisningsfilmer/video og transparenter


"Bok" blir i denne manualen brukt i betydningen "monografi" eller "publikasjon", og sier dermed ingenting om fysisk format. Det er innholdet, ikke formatet som avgjør hvorvidt et dokument skal ha ISBN. Det betyr at selv om ISBN-systemet opprinnelig ble utviklet med tanke på nummerering av trykte bøker, blir det i dag brukt til publikasjoner i alle medier, f. eks. lydbøker, CD-ROMer og dokumenter på Internett.

Notetrykk (musikktrykk) får ikke ISBN, derimot sangbøker og andre bøker med noter der teksten er mer vesentlig enn notene. Det er iverksatt et eget internasjonalt nummereringssystem for notetrykk, ISMN, (se
kap 11.).

Periodika (årbøker og serier) får ikke ISBN. Disse tildeles et ISSN, dvs. et internasjonalt standardnummer for periodika (International Standard Serial Numbering), (se
kap 10.).
Årbøker, monografier i serier osv. kan tildeles et ISBN for hvert volum i serien i tillegg til seriens ISSN.

Kategorier som ikke skal tildeles ISBN:

  • notetrykk (musikktrykk)
  • periodika (tidsskrifter, serier, aviser)
  • tidsbegrenset trykt materiale som almanakker, kalendre, reklame og liknende
  • kunsttrykk og kunstmapper uten tittelblad og tekst
  • lydfestinger av musikk (grammofonplater, kassetter, kompaktplater)
  • oppgavesett i løse ark
  • særtrykk av periodika og festskrift
  • programmer (for teaterforestillinger, musikkframføringer o.l. )
  • utstillingslister uten forklarende tekst
  • kursprogram (for skoler)
  • forelesninger og læremateriell i manuskript el. likn.
  • bøker beregnet til utfylling, f.eks. skrivehefter, malebøker, regnskapsbøker
  • løpesedler (leaflets)
  • plakater
  • skjema, blanketter
  • hjemmesider
  • nettdokumenter som oppdateres på samme måte som "løsbladsystem"
  • nettdokumenter som bare inneholder innholdsoversikter eller utdrag av trykt utgave



3. NUMMERSYSTEMETS OPPBYGGING

3.1. ET ISBNS KONSTRUKSJON

Et internasjonalt ISBN består alltid av ti siffer og innledes alltid av prefikset ISBN. (I land som ikke bruker det latinske alfabet kan en forkortelse i det lokale alfabet bli brukt i tillegg til de latinske bokstavene ISBN.)

De ti sifrene i et ISBN er inndelt i følgende fire grupper atskilt med bindestrek (a-c er av variabel lengde):
  1. Landnummer eller gruppenummer - denne delen identifiserer nasjonale, geografiske eller språklig inndelte grupper, f.eks. et land eller et språkområde
  2. Forlagsnummer - denne delen identifiserer et forlag eller en utgiver i gruppen
  3. Tittelnummer - denne delen identifiserer en bestemt tittel eller utgave av en tittel utgitt av det forlaget eller den utgiveren som foregående tallgruppe identifiserer
  4. Kontrollsiffer - dette er ett enkelt siffer til slutt som kan gi en automatisk kontroll på om ISBN er korrekt sammensatt.

Eksempel på et ISBN for en publikasjon utgitt i Norge:

   ISBN 82-7111-124-8

82

landnummer eller gruppenummer

7111

forlagsnummer

124

tittelnummer

8

kontrollsiffer

                                             


3.2. LANDNUMMER ELLER GRUPPENUMMER

Fordeling og koordinering av landnummer eller gruppenummer foretas av Internationale ISBN-Agentur ved Staatsbibliothek, Berlin.

Landnummer eller gruppenummer behøver ikke nødvendigvis følge landgrensene, men kan dekke et geografisk område, språkområde osv. Dette nummeret kan variere fra ett til fem siffer. Til ett-sifrede landnummer hører utgiver- og tittelnummer med til sammen åtte siffer, i alt 100 millioner ISBN. Det er land/områder med størst bokproduksjon som har slike nummer. Til to-sifrede landnummer, f.eks. Norge, hører forlags- og tittelnummer med til sammen
sju siffer, dvs. 10 millioner ISBN.

Fordelingsskjema for gruppenummer:

                                                         0-7

                                                        80-94

                                                       950-995

                                                      9960-9989

                                                     99900-99999

P.g.a. et ISBNs oppbygning vil ethvert lands eller språkområdes gruppenummer falle innenfor disse grupperingene.



3.3. FORLAGS OG TITTELNUMMER (NORGE)

Fordeling av forlagsnummer foretas av de nasjonale ISBN-kontorene. I Norge er ISBN-kontoret lokalisert ved Nasjonalbiblioteket. Det enkelte forlag (med visse unntak, se avsnitt 9.1) fordeler selv tittelnumrene.

De 10 millioner tittelnumrene som står til rådighet for det norske ISBN-systemet, er fordelt slik at store forlag får korte forlagsnummer og lange tittelnummer og omvendt for mindre forlag.

De største norske forlagene har to-sifrede forlagsnummer og fem-sifrede tittelnummer, altså hver ca 100.000 nummer. De minste utgiverne (engangsutgivere) har seks-sifrede forlagsnummer og ett-sifrede tittelnummer, dvs. at hver disponerer ti ett-sifrede (i praksis ni, se
avsnitt 3.4) tittelnummer.

Fordelingsskjema for forlagsnummer:
 

Forlagsnummer

 Antall forlag

Antall tittel-nummer pr forlag

     00-19

 20

ca 100.000

    200-599

500

ca 10.000

   7000-8999

2.000

ca 1.000

  90000-98999

9.000

ca 100

 990000-999999

10.000

ca 10

Skjemaet viser hvordan de 10 millioner tittelnumrene i den norske ISBN-kvoten er inndelt i fem serier, svarende til fem grupper av forlag. Selv om alle ti sifrene i et ISBN er skrevet uten de sedvanlige mellomrom med bindestreker, kan en skille ut forlagsnummeret dersom en kjenner fordelingsnøkkelen. Et nummer som 8251300266 kan f.eks. bare tilhøre et norsk forlag, 513, og tittelnummeret må være 0026, for det eksisterer ikke noe norsk forlag verken med forlagsnummer 51 eller 5130.

3.4. KONTROLLSIFFERET

Kontrollsifferet utregnes på basis av de øvrige ni siffer, og det er således en tilføyelse til det egentlige nummer. Det muliggjør en automatisk avsløring av feilskrevne nummer.

Kontrollsifferet i et ISBN-nummer er basert på et system som kalles "modulus 11 med vektene 10-2". Første ISBN-siffer multipliseres med 10, det andre med 9 osv. til og med det niende som multipliseres med 2. Summen av produktene forhøyes til nærmeste tall delelig med 11. Det tall som må legges til summen for å gjøre det delelig med 11, er kontrollsifferet.

Eksempel:

 ISBN

8

2

5

1

3

0

0

2

6

6

Vekter

10

9

8

7

6

5

4

3

2

 

Sum

80

+ 18

+ 40

+ 7

+ 18

+0

+0

+6

+12

+ 6 = 187

Da 187 er delelig med 11 uten rest, er 82-513-0026-6 et korrekt ISBN. For nummer innlagt i en database kan datamaskinen utføre dette regnestykket som kontroll. Dersom et forvansket nummer leses inn i maskinen, f.eks. ved ombytting av to siffer, eller dersom et siffer mangler eller er galt, blir det gitt en feilmelding.

Hvert ellevte kontrollsiffer blir 10. Iht. ISO 2108 skal en da bruke X. I Norge har en imidlertid valgt å sløyfe nummer med kontrollsiffer 10. Nummermengden minskes dermed med 1/11. Norske forlag med nominelt 1000 tittelnummer har derfor reelt kun 909 brukbare nummer. På dette ene punkt avviker den norske bruk av ISBN fra den internasjonale standarden.



4. BRUK AV ISBN

4.1. GENERELT

Ett særskilt ISBN tildeles hver enkelt utgave av ei bok, men ikke dersom boka trykkes opp uendret i samme innbinding og av samme utgiver. Reviderte utgaver krever et nytt ISBN. Prisendringer krever ikke nytt ISBN. Ved endringer i formatet må det tildeles et nytt ISBN, og også hvis den samme boka både gis ut alene og som del av en serie.

I det følgende brukes for enkelhets skyld oftest termene "bok", "tittelblad" og andre ord som er relevante i forbindelse med bøker - selv om punktene som tas opp, også angår de andre dokumenttypene som i følge
punkt 2.2 skal tildeles ISBN.

4.1.1. Faksimiler

Et nytt ISBN skal tildeles en faksimile produsert av en annen utgiver enn den opprinnelige.

4.1.2. Bøker i flere innbindinger

Forskjellige innbindinger av samme bok får hvert sitt ISBN.

Et nummer for hver versjon av ei bok trykkes på baksiden av tittelbladet, slik:

                                                ISBN 82-94361-07-0 (h.)
                                                ISBN 82-94361-08-9 (ib.)

Det kan forekomme tilfelle hvor det ikke er avgjort om boka skal utkomme i mer enn en innbinding når tittelbladet skal trykkes. I slike tilfelle må en bare bruke ISBN-et til den innbindingen som er bestemt på det tidspunktet tittelbladet trykkes, f.eks.

                                                ISBN 82-94361-07-0 (h.)

ISBN-et til ny innbinding kan evt. siden trykkes på omslaget, selv om det da vil oppstå uoverensstemmelser mellom det innvendige og det utvendige ISBN-et. I disse tilfellene vil nummeret utenpå være det riktige, mens det normale er at nummeret på baksiden av tittelbladet er det riktige. Det samme vil forekomme når et restopplag sendes ut i vesentlig endret utstyr og med nytt ISBN på det nye bindet eller omslaget, se
avsnitt 4.1.4.

4.1.3. Verk i flere bind

Flerbindsverk, f.eks. samlede verk og forlagsserier som selges samlet, skal som regel ha to ISBN i hvert bind, ett felles nummer for hele verket og ett særskilt nummer for det enkelte bind, f.eks. slik:

                                                ISBN 82-7000-123-6 (kpl.)
                                                ISBN 82-7000-124-4 (b. 1)

Flerbindsverk som utsendes i flere innbindinger, skal dessuten ha et nummer for hver innbinding, slik:

                                                ISBN 82-7000-123-6 (kpl.)
                                                ISBN 82-7000-124-4 (kpl. shb.)
                                                ISBN 82-7000-125-2 (kpl. skr.)
                                                ISBN 82-7000-126-0 (b. 3, h.)
                                                ISBN 82-7000-127-9 (b. 3, shb.)
                                                ISBN 82-7000-128-7 (b. 3, skr.)

Dersom verket bare selges samlet, kan en nøye seg med å trykke ISBN-et for det samlede verket i hver bok. I så fall skal det framgå at nummeret gjelder verket komplett. Da må f.eks. kpl. eller b. 1-10 føyes til.

Ved subskribsjonsverk, dvs. der flere leveringer utgjør ett bind med fortsatt paginering, nummereres bare hele bind.

Ved bestilling fungerer numrene slik at en bestiller hele verket ved bruk av kpl.-nummeret.

Disse reglene kan også anvendes for kombidokument, f.eks. bok og lydmedium som selges samlet.

4.1.4. Ny utgave - nytt opplag

Når ei bok utkommer i ny (endret) utgave, får den et nytt ISBN. Uforandrete opplag beholder derimot det gamle nummeret.

Utgave og opplag defineres i denne forbindelse slik:

En utgave betraktes som endret dersom den er satt på nytt, eller dersom det er foretatt omskrivning, tilføyelser eller utelatelser, slik at f.eks. sidetallet er forandret. Den betraktes også som endret dersom det er forandringer i utstyret, format, illustrasjoner, innbinding. Nytt omslag alene betinger likevel ikke nytt ISBN, men i tvilstilfelle gis et nytt nummer.

Et opplag er uforandret når det er framstilt av eller reprodusert fra satsen til en tidligere utgave, der det bare er rettet trykkfeil, selv om prisen er endret.

Forlagene rådes til å nummerere utgaver og opplag hver for seg, slik:

                                                   1. utgave 1. opplag
                                                   1. utgave 2. opplag
                                                   2. utgave 1. opplag osv.

Dersom det i et nettdokument blir foretatt vesentlige redaksjonelle eller innholdsmessige endringer i teksten, tildeles et nytt ISBN.


4.1.5. Utsending av restopplag

Dersom et restopplag sendes ut med vesentlig endret utstyr, f.eks. innbundet eller i billigbokutstyr, dvs. beskåret og med nytt omslag, får boka et nytt ISBN. Tildeling av nytt nummer til tidligere trykte bøker uten endret utstyr er også mulig, men det skaper nødvendigvis visse problemer vedrørende trykking av nummeret i boka, se
avsnitt 6.1.

Dersom et restopplag av ei bok overtas av et annet forlag, får boka nytt ISBN bare dersom det trykkes et nytt tittelblad med det nye utgivernavnet og det nye ISBN-et, eller dersom boka bindes om som beskrevet ovenfor.


4.1.6 Internettdokumenter

Før et ISBN tildeles et internettdokument, må man forsikre seg om at kriteriene i
kapittel 2 i ISBN-veiledningen er oppfylt.

Dersom et dokument blir utgitt både i trykt form og som nettdokument blir disse betraktet som ulike utgaver. Ulike formater på nettet (for eksempel PDF, HTML eller Word) defineres også som ulike utgaver. I følge reglene for tildeling av ISBN skal ulike utgaver gis ulike ISBN. Merk derfor at en trykt utgave og en nettversjon av samme dokument skal ha ulike ISBN. Tilsvarende skal for eksempel en PDF-versjon av et nettdokument ha ulikt ISBN fra en Word-verjson.

4.2. ANNEN BRUK AV TITTELNUMMER

4.2.1. Generelt

Når de regler som er nevnt ovenfor overholdes, kan forlagene disponere sin kvote av tittelnummer som de selv måtte ønske. Man må imidlertid være innstilt på en økonomisk bruk uten overflødig spill. Det anbefales å bruke numrene som rene løpenummer.

4.2.2. ISBN anvendt internt

Forlagene har av og til behov for nummer til dokumenter som normalt ikke skal ha ISBN, f.eks.:

- nummer til varer som papirvarer, noter, osv.
- spesielle nummer til forskjellige salgsformer for trykk, f.eks. ett nummer til ei bok i løssalg, et annet til samme bok ved subskripsjon.

Det er ikke noe i veien for at nummer til rent internt bruk kan kombineres med et ISBN. Forlagene kan bruke av den tildelte tittelnummerkvote til disse formål, men de interne numrene må ikke inneholde betegnelsene ISBN 82, eller SBN.

I ei og samme bok kan en ikke trykke ulike ISBN for å dekke ulike salgsformer, fordi ulike ISBN bare skal tildeles bøker som fysisk, bibliografisk, skiller seg fra hverandre. Bøker som har forskjellige salgsformer, kan imidlertid tildeles interne nummer i henhold til det foregående.

4.3. FLERE FORLAG SAMARBEIDER OM EN PUBLIKASJON

4.3.1. Flere forlag - ett ISBN

Forlag som er finansielt sammensluttet og som har felles ekspedisjon, lagerlister osv., slik at de i virkeligheten utgjør ett firma som publiserer under forskjellige navn, kan ha ett felles forlagsnummer. Forlagsnummeret skal alltid svare til det forlagsnavn som framkommer på tittelbladet i publikasjonen.

Prinsippet om at et ISBN alltid skal representere tittelbladets opplysninger, gjelder uinnskrenket, uansett om vedkommende forlag selv ekspederer publikasjonen. Dette prinsippet medfører f.eks. at nummeret ikke forandres når et annet forlag kjøper opp et restopplag for videresalg uten endringer. Dersom publikasjonen forsynes med et nytt tittelblad eller ny innbinding eller det foretas andre endringer, må publikasjonen gis et nytt ISBN (se
avsnitt 4.1.4.).

4.3.2. Ekspedisjons- og kommisjonsforlag

Det framgår vanligvis ikke av tittelbladet og følgelig heller ikke av forlagsnummeret om et forlag lar sine publikasjoner ekspedere av et annet forlag eller av en ekspedisjonssentral.

Publikasjoner som tas i kommisjon for private utgivere, nummereres bare under kommisjonsforlaget når dettes navn er trykt i publikasjonen.

4.3.3. To eller flere forlagsnavn i publikasjonen

Dersom det er trykt to eller flere forlagsnavn i en publikasjon og begge forlag ekspederer den, skal den ha et nummer for hvert forlag. Begge numrene skal trykkes i publikasjonen, f.eks. slik:

                                                  ISBN 82-574-0083-1
                                                  ISBN 82-02-04140-6

Dersom bare det ene forlaget ekspederer publikasjonen, skal den ha ett ISBN, normalt vil en da velge ekspedisjonsforlagets nummer. Den andre utgiveren kan være en institusjon eller liknende som vanligvis ikke utgir publikasjoner.

Det er viktig at en er oppmerksom på at ordlyden har konsekvenser for ISBN-et allerede når tittelbladets tekst bestemmes, fordi forlagsnavn og ISBN skal stemme overens.

4.3.4. To utgaver med hvert sitt tittelblad

Dersom en publikasjon utsendes, evt. samtidig, i to utgaver med hvert sitt tittelblad og med hver sin utgiverangivelse, får de to utgavene hvert sitt ISBN. En forening kan f.eks. sende ut en publikasjon med ett tittelblad beregnet for medlemmer og ett beregnet til offentlig salg gjennom et kommisjonsforlag. Eller et forlag kan utgi en publikasjon til salg gjennom så vel en bokhandel som en bokklubb. De to utgaver betraktes som utgitt på hvert sitt forlag og får da hvert sitt ISBN, selv om forskjellen bare består i et annet forlagsnavn.

4.3.5. Utenlandske publikasjoner i kommisjon

Når publikasjoner som er påtrykt utenlandske forlagsnavn, importeres og forhandles her i landet, benyttes deres opprinnelige, utenlandske ISBN, dersom slikt finnes. Dette gjelder også når det norske kommisjonsforlagets navn er føyd til det utenlandske. Bare dersom det lages et spesielt tittelblad med det norske forlagets navn alene, kan publikasjonen få et norsk ISBN.

Et norsk ISBN må aldri trykkes i publikasjoner med utenlandske forlagsnavn.

4.3.6. Internasjonale publikasjoner

I publikasjoner som utgis i samarbeid mellom forlag i flere land, f.eks. Scandinavian University Books, trykkes ISBN-et til det forlaget som har hovedansvaret for utgivelsen av publikasjonen. Dette ISBN-et brukes av de andre forlagene. Dersom forlaget ikke er norsk og ikke bruker ISBN, skal det ikke trykkes noe norsk ISBN i publikasjonen.

4.4. PUBLIKASJONER UTEN FORLAGSNAVN

Dersom det ikke er oppført noe forlag i publikasjonen, noe som av og til er tilfelle med privattrykk, nummereres den som hovedregel under den egentlige utgiver, dvs. den som er ansvarlig for publikasjonens utgivelse. Dette gjelder uansett om den ekspederes av et annet forlag.



5. TILDELING AV ISBN TIL KOMBIDOKUMENTER

5.1. GENERELT

I prinsippet gjelder reglene for tildeling og bruk av ISBN i denne veiledningen også for kombidokumenter, dokumenter som består av forskjellige media, se punkt 2.2. Her omtales tilfeller som kan trenge en nærmere forklaring.

5.2. ISBN TIL KOMBIDOKUMENTET OG TIL DELENE

Dersom kombidokumentet består av 2 eller flere deler som kan brukes hver for seg, eller selges atskilt så vel som sammen, må

- kombidokumentet som et hele ha ett ISBN
- hver del ha sitt eget ISBN

Det vil altså si at hver del skal ha 2 ISBN.

5.3. PROGRAMVARE OG HANDBOK

Ett felles ISBN brukes til programvare og handbok dersom disse vilkårene er tilstede:

- handboka kan bare brukes som et tillegg til programvaren
- programvaren trenger handboka for å kunne bli operativt
- de to delene selges alltid i en pakke



6. TRYKKING AV ISBN

6.1. TRYKKING AV ISBN I BØKER

I bøker o.l. skal ISBN trykkes

- på baksiden av tittelbladet, evt. nederst på tittelbladet
- nederst til høyre på baksiden
- om nødvendig på løst omslag

Dersom innbindingsmaterialet, som skinn, lerret, gjør det vanskelig å trykke ISBN-et på baksiden, kan nummeret utelates her. ISBN-et på tittelbladet eller på baksiden av tittelbladet kan imidlertid aldri utelates.

Nummeret skal trykkes slik:

                                                  ISBN 82-513-0026-6

Alle 10 siffer må trykkes og nummeret må innledes med ISBN. Det skal være bindestreker eller mellomrom mellom de fire siffergruppene: landnummer/gruppenummer, forlagsnummer, tittelnummer, kontrollsiffer.

Ved uoverensstemmelser mellom det innvendige og det utvendige ISBN vil det innvendige bli betraktet som bokas korrekte nummer (se likevel
avsnitt 4.1.2.)

6.2. TRYKKING AV ISBN PÅ IKKE-BOKLIGE MEDIER

ISBN-et trykkes utenpå forpakningen på et lett synlig sted. Det bør også finnes på etiketten på selve mediet (kassetten, disketten o.a.).

ISBN-et skal framgå av det første skjermbildet i elektroniske medier (online).

6.3. TRYKKING AV ISBN SOM EAN-KODE (STREKKODE)

6.3.1. Generelt

Strekkoden EAN er et standard varenummersystem. Det trykkes i form av et streksymbol på hvert produkt. EAN er i utgangspunktet beregnet for dagligvarer, men blir i økende grad også brukt på spesialvarer som bøker og annet som kommer inn under ISBN-systemet.

EAN består av to deler, EAN-koden, som er en sifferkode på åtte eller tretten tegn, og EAN-symbolet, som er et maskinleselig streksymbol.

6.3.2. Omgjøring av ISBN til EAN-kode

Et ISBN gjøres om til en EAN-kode ved at sifrene 978 settes foran de 9 første sifrene. Det 10. sifferet (kontrollsifferet) erstattes med EAN-kontrollsiffer. Sifrene 978 kalles gjerne EAN-flagg eller Bookland og er felles for hele det internasjonale ISBN-systemet.

6.3.3. Plassering av EAN-symbolet

Som hovedregel skal EAN-symbolet plasseres utvendig på baksiden av omslag/perm nederst i høyre hjørnet. Det frie området rundt symbolet bør være minst seks mm.

Det skal aldri forekomme mer enn ett symbol på hver bok, heller ikke om boka har flere ISBN. Da trykkes ett ISBN og ett EAN-symbol på baksiden.

Symbolet bør plasseres med strekene vertikalt og ISBN-et i lesbar form over symbolet. Dersom trykktekniske eller layoutmessige krav skulle tilsi det, kan symbolet plasseres loddrett.

I de tilfellene symbolet ikke kan plasseres utenpå boka, bør det plasseres på tittelbladets bakside eller - om dette ikke er mulig - på tittelbladets forside.

6.3.4. Filmmaster

Når en publikasjon er tildelt ISBN og levert til trykking, er det vanligvis trykkeriet som ordner med filmmaster for EAN-symbolet fra en spesialleverandør.

6.3.5.
EAN Norge

Dersom EAN-flagget for bøker benyttes, behøver en ikke å registrere seg hos den nasjonale varekodemyndighet, EAN Norge. En slipper også å betale det gebyr EAN beregner seg ved tildeling av produsentnummer innen den normale EAN-kodeoppbyggingen med flagget 70 (= Norge). De tekniske spesifikasjoner fås ved henvendelse til EAN NOrge, Spireavn. 6, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo, tlf. 22 97 13 20,
http://www.ean.no/




7. PUBLISERING AV ISBN

7.1. FORMÅLET MED PUBLISERING

Som nevnt i innledningen er hensikten med ISBN-systemet at det skal være til rådighet for alle som har med bøker eller liknende publikasjoner å gjøre, og at det skal brukes overalt hvor nummer er mer hensiktsmessig enn forfatter og tittel.

På grunnlag av ISBN-et kan publikum lett finne tilbake til utgiveren/-distributøren og slik få bestilt publikasjonen. Det er viktig at numrene er lette å finne, at de f.eks. forekommer i alle lister/reklamebrosjyrer et forlag eller en utgiver produserer. Det må skapes mange muligheter til å finne forbindelse fra boktittel til ISBN og tilbake igjen.

7.2. PUBLISERING I KATALOGER, LISTER, BROSJYRER, ANNONSER

ISBN bør publiseres i forlagenes lagerlister, forlagskataloger samt i reklamemateriale og brosjyrer. Dessuten vil forlagene sikkert finne det nyttig å oppgi numrene i visse typer av annonser, f.eks. i fagtidsskrifter, annonser beregnet for bokhandlere, bibliotek, skoler osv.

Det anbefales at forlagene i forlagskataloger og lagerlister tilføyer et register over bøkene etter ISBN.

Mens alle 10 siffer samt prefikset ISBN skal trykkes i bøkene, kan man i kataloger og liknende, som bare er beregnet på et norsk publikum, utelate 82 og nøye seg med de gjenværende 8 sifrene. I så fall brukes prefikset SBN.

Overfor utlandet skal alle 10 siffer alltid brukes. Forlag som har utenlandske bøker i kommisjon, skal bruke disse bøkenes opprinnelige utenlandske ISBN, dersom det finnes, og da må en ta med alle 10 siffer.

7.3. PUBLISERING I BIBLIOGRAFIER O.L.

ISBN-et i ei bok vil alltid bli tatt med i større bibliografiske databaser og bibliotekkataloger. I databasene vil det være mulig å gjenfinne boka ved hjelp av ISBN-et. Se for øvrig
kapittel 8.1.

7.4. PUBLISERING AV FORLAGSLISTER

7.4.1. Publisering i Norge

Alle forlags-/utgivernummer og forlagsnavn er søkbare i databasen "ISBN: Norske forlagsadresser",
http://www.nb.no/baser/isbnforlag/

I et eget tillegg til Norsk bokfortegnelse : årskatalog, som utgis av Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo (
se kapittel 8.), publiseres alfabetisk og numerisk liste over samtlige forlag/utgivere som er tildelt ISBN.

7.4.2. Publisering internasjonalt

En internasjonal forlagsliste, ordnet alfabetisk, numerisk og geografisk, utgis årlig under tittelen Publishers' International ISBN Directory. Denne lista utarbeides av Internationale ISBN-Agentur, Staatsbibliothek, Berlin, på grunnlag av opplysninger fra de nasjonale ISBN-kontorene. Lista selges av K. G. Saur Verlag, München. Den foreligger også i CD-ROM-utgave.



8. NORSK BOKFORTEGNELSE OG LOV OM AVLEVERINGSPLIKT

8.1. HVA ER NORSK BOKFORTEGNELSE?

Norsk bokfortegnelse er en del av Norges nasjonalbibliografi og utarbeides av Nasjonalbiblbioteket. Den gir løpende oversikt over viktige deler av norsk bokproduksjon og er basert på registrering av dokumenter som er avlevert via pliktavleveringsordningen (jfr. avsnitt 8.2)

Norsk bokfortegnelse produseres fra databasen Norbok, som også er tilgengelig via internett
http://www.nb.no/baser/norbok/

Den trykte utgaven, Norsk bokfortegnelse : årskatalog, fås kjøpt i bokhandel.

8.2. LOV OM AVLEVERINGSPLIKT

Fra 1. juli 1990 gjelder Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument av 9. juni 1989 nr. 32. I følge denne skal det bl.a. avleveres sju eksemplarer av papirdokumenter som bøker. I hovedregelen skal utgiver levere fem eksemplarer, mens produsent (trykkeri) skal levere to. Materialet skal avleveres til Nasjonalbiblioteket, 8607 Mo i Rana
E-post:
pliktavlevering@nb.no

Nasjonalbiblioteket registrerer dokumentet i  databasen BIBSYS (inkludert ISBN) kort tid etter mottak.
Nærmere opplysninger om loven med forskrifter finner du på
www.pliktavlevering.no




9. FORLAGETS FORRETNINGSGANG

9.1. TILMELDING

Forlag og andre utgivere som forventer å utgi mer enn ti titler i løpet av overskuelig tid, vil på forespørsel få tilsendt registreringsskjema, liste med fullstendige ISBN (inklusiv kontrollsiffer) samt denne veiledningen. Registreringsskjemaet returneres til ISBN-kontoret i utfylt stand.
Engangsutgivere får tildelt forlags- og tittelnummer ved direkte henvendelse til ISBN-kontoret, skriftlig, over telefon eller ved besøk. Dersom det blir aktuelt med flere utgivelser, fås neste tittelnummer samme sted.
Tilmelding kan også skje via
ISBN-kontorets hjemmeside

Til hvert forlagsnummer hører ett bestemt antall tittelnummer. Da hvert tittelnummer bare kan brukes en gang, må det enkelte forlags nummergruppe være så rommelig at den kan dekke forlagets bokproduksjon i hele dets antatte levetid eller i minst 50 år. Dersom et forlag har brukt opp alle sine tittelnummer under ett forlagsnummer, kan forlaget tildeles nye forlagsnummer etter behov.

9.2. NUMMERERING I PRAKSIS

Forlaget plikter å utpeke en eller flere personer som skal ha ansvaret for å koordinere nummereringen av bøkene.

Ei bok bør gis et nummer så snart det er besluttet å produsere den. Nummeret hentes fra den tilsendte lista. Bokas forfatter, tittel og utgave samt eventuelt bindnummer og/eller innbinding noteres ved første ubrukte nummer på lista. ISBN-et bør følge boka under hele produksjonen og skal til slutt alltid trykkes på baksiden av tittelbladet og på baksiden av boka (se
avsnitt 6.1)

Forlagene anmodes om å være meget nøye med kontrollen, slik at feiltrykte ISBN i bøkene unngås (se
kap. 9.5)

9.3. INFORMASJON TIL ISBN-KONTORET

For at ISBN-kontoret skal kunne følge med i hvilke dokumenter som tildeles ISBN, bør forlagene sende inn kopi av lista med forlags- og tittelnummer en eller to ganger i året, avpasset etter bokproduksjonens størrelse.

ISBN-kontoret må holdes løpende underrettet om endringer i forlagsnavn, adresse, telefon og kontaktperson.

9.4. NUMMERERING AV ELDRE BØKER

Forlagene/utgiverne bestemmer selv om de vil nummerere bøker hvor det av en eller annen grunn ikke er trykt ISBN. Slik nummerering noteres i nummerlista på samme måte som for nye bøker. Ved evt. opptrykk av slike bøker bør en påse at det tildelte ISBN-et trykkes inni.

I boka kan nummeret skrives inn med hand, stemples eller klebes inn.

9.5. FEILRETTING

Under registrering av boka i basen Norbok i NBO:BOK (se
kap. 8.1) blir ISBN-et alltid kontrollert. Dersom det nummeret som er trykt inne i boka, inneholder feil eller er brukt før, vil ISBN-kontoret underrette forlaget og avtale et korrekt ISBN.

Det korrekte nummeret opptrer i alle utgaver av Norsk bokfortegnelse med tilføyelsen "rettet". Dette angir da at det nummeret som er trykt i boka, er feil. Det feilaktige nummeret vil for ettertiden finnes i databasen og være søkbart, men det vises ikke i den trykte fortegnelsen.

Dersom boka trykkes opp igjen uendret, må en passe på å rette ISBN-et.



10. ISSN

Det internasjonale standard nummereringssystem for periodika, ISSN (International Standard Serial Numbering), administreres i Norge av ISSN Norge, som er lagt til Bibliografiske tjenester, Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo, Postboks 2674, Solli, 0203 Oslo, tlf. 23 27 61 81 (direkte innvalg). Nærmere opplysninger fås ved henvendelse dit.



11. ISMN

Det er tatt i bruk et nytt internasjonalt nummersystem for notetrykk (musikktrykk). Systemet er kalt ISMN - International Standard Music Numbering. Administrasjonen av dette er lagt til Bibliografiske tjenester, Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo, Postboks 2674, Solli, 0203 Oslo, tlf. 23 27 60 57 (direkte innvalg). Nærmere opplysninger fås ved henvendelse dit.




Kart
I Norge tildeles ISBN bare til kartografiske produkter som blir solgt til bokhandel eller lignende. - Som for bøker utgjør ikke mindre endringer på et kart en ny utgave. Bare dersom denne versjonen blir spesielt nevnt i tittelen eller i salgsfremmende tiltak, må nytt ISBN tildeles


 
Nasjonalbiblioteket | postboks 2674 Sollie, 0203 Oslo | tlf.: 810 013 00 | faks.: 75 12 12 22 | e-post