G
image
ISSN - Internasjonalt standardnummer for periodika

FORORD

5. reviderte utgave av denne veiledningen bygger på 4. reviderte utgave fra 1994. I denne utgaven er det rettet en del feil og foretatt en del språklig bearbeiding.

Veiledningen bygger på "ISDS manual" fra 1983 med revisjoner fra 1986, 1987 og 1988.


INNHOLDSFORTEGNELSE

1.0. Historikk
1.1. Opprinnelsen til nummersystemet
2.0. Praktisk bruk av ISSN
2.1. Fordelen med ISSN
2.2. Nummersystemets oppbygging
2.3. Definisjon av et periodikum
2.4. Nøkkeltittel
2.5. Plassering av ISSN i publikasjonen
3.0. ISSN og GTIN-koder (tidligere EAN-nummer)
3.1. Oppbygging av GTIN-systemet
3.2. Plassering av GTIN-koder
3.3. Trykking av GTIN-koder
3.4. GS1 Norway (tidligere EAN Norge)

4.0. ISSN i Norge



1. HISTORIKK

1.1. Opprinnelsen til nummersystemet

Da flommen av informasjon kom i 1960-årene, ble man klar over at noe måtte gjøres for å få en oversikt over tilgjengelig informasjon om periodika rundt om i verden, med tanke på å få samlet dette i et internasjonalt register. I 1971 gjorde Internasjonal Standard Organisation (ISO) utkast til en internasjonal standard som la grunnlaget for International Standard Serial Numbering (ISSN). ISSN er opprettet innen rammen av UNESCO's World Scientific Information Programme (UNISIST).

I 1970 vedtok UNESCO å opprette et internasjonalt senter for ISSN. Norge har forpliktet seg til å delta i dette samarbeidet, da det faller innenfor rammen av UNISIT-avtalen som Norge har undertegnet.

Gjennom en overenskomst mellom UNESCO og den franske stat, ble ISSN International Centre opprettet i Paris for å administrere systemet.

ISSN er et internasjonalt nettverk bestående av nasjonale sentra som sammen er ansvarlig for å opprette og drive en database hvor informasjon for identifikasjon av periodika er lagret. Målet til ISSNs internasjonale senter er å lage et pålitelig register over verdens periodika, og holde dette á jour. Det norske senteret, ISSN Norge, er lagt til Nasjonalbiblioteket, se kap. 4.



2. PRAKTISK BRUK AV ISSN

2.1. Fordelene med ISSN

Ettersom de deltagende nasjoner ikke anvender samme alfabet, er ISSN bygget opp av tall.

Fordelen med ISSN er:

1. Et eneste ISSN vil kunne identifisere en hvilken som helst tittel på hvilket språk det skal       være hvor som helst i verden. Dette er mulig fordi hvert enkelt periodikum vil bli tildelt et individuelt og uforanderlig nummer i samsvar med en internasjonal standard. Ett ISSN representerer en tittel.

2. ISSN kan brukes av bibliotek, bokhandlere og andre til å identifisere titler, til bestilling og reklamasjon av periodika.

3. ISSN kan forenkle inter-biblioteklån og kan brukes i arbeidet med samkataloger.

4. ISSN er en rasjonell og økonomisk kommunikasjonsmåte mellom utgivere og forhandlere, og kan være med på å gjøre distribusjonssystemene hurtigere og mer effektive.

Et ISSN som har vært brukt en gang, kan aldri tildeles en annen publikasjon.

2.2.Nummersystemets oppbygging

ISSN består av åtte siffer, hvorav det siste utgjør et kontrollsiffer. ISSN skal alltid skrives i to grupper som hver består av fire siffer med bindestrek mellom, og med bokstavenene "ISSN" foran tallgruppene, slik:

ISSN 1234-5679

Det åttende sifferet er et kontrollsiffer og har som funksjon å avsløre eventuelle feilskrevne nummer ved edb-behandling. Kontrollsifferet blir betraktet som en vesentlig og uløselig del av nummeret og regnes ut på basis av de øvrige syv siffer etter "modulus 11 med vektene 8 til 2". I de tilfellene hvor beregningene gir kontrollsiffer 10, bruker man romertall X i stedet.

ISSN er bare et identifikasjonssymbol og i motsetning til ISBN (Internasjonalt standard boknummer), tjener ikke ISSN til annet enn å være en entydig
identifikasjon av et periodikum.

2.3. Definisjon av et periodikum

ISSN definerer et periodikum som "En publikasjon i trykt eller ikke-trykt form, utgitt i deler som følger etter hverandre, vanligvis med nummerisk eller kronologisk betegnelse, og som vil fortsette å utkomme "i det uendelige". Periodika innbefatter tidsskrifter, meddelelser, forhandlinger, rapporter osv. utgitt av selskaper og foreninger, monografiserier, årbøker "directories", aviser osv." Ikke-trykt form kan være lydopptak, elektroniske dokumenter
m.m.

Da definisjonen av et periodikum er meget vid, kan hvert nasjonalt senter selv begrense omfanget av periodika som tildeles ISSN. Norge vil som en hovedregel følge denne definisjonen når det gjelder å tildele ISSN til periodika, men med følgende unntagelser:

1. Hefter eller bind som ikke har en eller annen form for nummerering eller datering.

2. Periodika som regnskaper, virksomhetsplaner o.l, institusjons-, forenings- og firmablad som    bare inneholder nytt om og for institusjonen, foreningen eller firmaet, og som derfor kun har intern interesse.

2.4. Nøkkeltittel

Hvert periodikum har sin nøkkel-tittel. Det er vanligvis tittelen slik man finner den på tittelbladet som legges til grunn for nøkkel-tittelen. Hvis tittelen bare består av et generisk ord som f.eks bulletin, årbok. skrifter osv., eller er identisk med tittelen til en annen publikasjon, må man tilføye nødvendige tilleggsopplysninger som utgivers navn, utgiversted osv. for å skjelne disse titlene fra hverandre. I enkelte tilfeller må man tilføye f. eks. (Mikroform utgave) eller (Engelsk utgave) for å skille mellom to eller flere likelydende utgaver. Supplement o.l. tildeles eget ISSN, likeledes parallellutgaver av tidsskrifter på ulike språk. Når et periodikum skifter tittel, må det tildeles et nytt ISSN. ISSN er uløselig knyttet til nøkkel-tittel.

2.5. Plassering av ISSN i publikasjonen

Det ISSN som er tildelt et periodikum skal trykkes på hvert hefte, med bokstavene ISSN foran. Nummeret bør trykkes på et godt synlig sted, fortrinnsvis i øverste høyre hjørne på forsiden av omslaget. Dette gjelder spesielt tidsskrifter. Andre passende plasseringer er på omslagets bakside eller i kolofonen. Hvis publikasjonen også har et ISBN, f.eks. et bind i monografiserie, skal begge nummer trykkes på samme sted, hver med sitt prefiks, slik:

ISBN 0-12-029307-2
ISSN 0065-2989

I dette tilfellet gjelder ISBN bare vol.7 av "Advances in Nuclear Science and Technology", mens ISSN står for hele serien.

Det er ønskelig at ISSN tas med i kataloger o.l.



3. ISSN og GTIN-koder (tidligere EAN-koder)

3.1 Oppbygging av GTIN

GS1 (Global Standars One) Norway har inngått en avtale med ISSN sentralt om at ISSN kan legges til grunn for GTIN-koden.

GTIN er et standard varekodesystem. Det trykkes som en strekkode på hvert produkt.

GTIN består av to deler:

     GTIN-koden er en sifferkode på 13 tegn
     GTIN-symbolet er et maskinleselig streksymbol

Et ISSN gjøres om til GTIN slik:

13 12 11 10  9  8  7  6  5  4  3  2  1
 9  7  7 X1  .  .  .  .  . X7 Q1 Q2  K

977     = Eget prefiks for tidsskrifter tildelt av GS1 til bruk for de som har ISSN
X1 - X7 = ISSN (uten kontrollsiffer)
Q1 - Q2 = Brukes når tittelen alene ikke kan definere tidsskriftet på en utvetydig måte,                f.eks. identifikasjon av en spesial- eller sesongutgave
K       = Kontrollsiffer som regnes ut etter EANs spesifikasjoner

3.2. Plassering av GTIN

GTIN plasseres på tidsskriftets nedre kant av omslaget inn mot ryggen. Utgiver kan selv bestemme om symbolet skal plasseres på tidsskriftets for- eller bakside. Symbolet bør plasseres med strekene vertikalt og ISSN i lesbar form over symbolet. Alternativ løsning er å plassere symbolet loddrett.

3.3. Trykking av GTIN

Når tidsskriftet er tildelt et ISSN, er det trykkeriet som ordner med filmmaster for GTIN-koden.

 3.4 GS1 NORWAY

Dersom ISSN legges til grunn for GTIN, behøver man ikke å registrere seg hos den nasjonale varekodemyndighet, som er GS1 Norway.

For nærmere opplysninger kontakt:
GS1 Norway
Postboks 454 Økern
0513 Oslo
Tlf.: 22 97 13 20
Telefax: 22 65 56 21
E-post: firmapost@gs1.no
Internett: www.gs1.no


4. ISSN I NORGE

Universitetsbiblioteket i Oslo ble i 1976 utpekt til ISSN-senter for Norge. Fra 1999 ligger ISSN Norge til Nasjonalbiblioteket. ISSN Norge, som er det offisielle navnet, begynte sin virksomhet 12. januar 1976 og tildelingen av ISSN til norske periodika startet.

ISSN Norge har følgende arbeidsoppgaver:

1.Å tildele ISSN til periodika som kommer ut i Norge.

2.Å sende informasjon til ISSN International Centre i Paris om norske periodika som er tildelt ISSN.

3.Å fremme bruken av ISSN i Norge og å være bindeleddet mellom utgiver og ISSN-nettverket.

4.Å spre informasjon om ISSN og ha ansvaret for forbindelsen med forskjellige brukere av ISSN.

Alle opplysninger om periodika med tildelte ISSN og tittelforandringer blir publisert i Norsk periodikafortegnelse (Norper) http://www.nb.no/baser/norper/ og i ISSN Portal. Basen oppdateres fortløpende og er allment tilgjengelig online. ISSN Portal blir administrert av ISSN International Center http://www.issn.org:8080/pub/


Henvendelser angående ISSN bes rettet til:
ISSN Norge
Nasjonalbiblioteket
Postboks 2674, Solli
0203 Oslo

Telefon: 23 27 61 00
Telefaks: 23 27 60 10
E-post: issn-norge@nb.no

Åpningstider:
mandag - fredag kl. 09.00 - 14.30

Nasjonalbiblioteket | postboks 2674 Sollie, 0203 Oslo | tlf.: 810 013 00 | faks.: 75 12 12 22 | e-post