image
Kortfattet veiledning i bruk av ISBN

ISBN-kontoret Norge
Fullstendig veiledning

Fullstendig veiledning
 

Nummerets oppbygging

Et ISBN består av ti siffer og innledes med bokstavene ISBN. Sifrene er oppdelt i fire grupper atskilt med bindestrek eller mellomrom:

eks:
ISBN : internasjonalt standard boknummer : en veiledning. - Oslo : Universitetsbiblioteket, 1998. - ISBN 82-7000-279-8
 

  • Landnummer eller gruppenummer - denne delen identifiserer nasjonale, geografiske eller språklig inndelte grupper, f.eks. et land eller et språkområde (82 - Norge)
  • Forlagsnummer - denne delen identifiserer et forlag eller en utgiver (7000 - Universitetsbiblioteket i Oslo)
  • Tittelnummer - denne delen identifiserer en bestemt tittel eller utgave av en tittel utgitt av det forlaget eller den utgiveren som foregående tallgruppe identifiserer (279 - ISBN: internasjonalt standard boknummer : en veiledning)
  • Kontrollsiffer - dette sifferet gir en automatisk kontroll på om ISBN er korrekt sammensatt ( 8)

 
Et ISBN identifiserer én bestemt utgave av et dokument.
Nummeret gir ingen copyright eller annen juridisk beskyttelse

For mer informasjon, se
Fullstendig veiledning, kap. 3


Hva skal nummereres?

  • trykte bøker og småtrykk
  • kart (bare på kartografiske produkter solgt i bokhandel)
  • lydbøker (innlest tekst)
  • dokumenter i blindeskrift
  • dokumenter i mikroform (kort, film)
  • elektroniske dokumenter (ikke-trykte dokumenter) som finnes på fysiske medier som magnetbånd, diskett, CD-ROM o.a. (offline).Når det gjelder elektroniske online-dokumenter, kontakt ISBN-kontoret i hvert enkelt tilfelle. Regelverket er her under oppbygging.
  • kombidokumenter (publikasjoner som inneholder to eller flere av kategoriene over)
  • annet liknende materiale som undervisningsfilmer/video og transparenter

Notetrykk (musikktrykk) tildeles ISMN (International Standard Music Number), men sangbøker og andre bøker med noter der teksten er mer vesentlig enn notene, får ISBN. Periodika (tidsskrifter og serier) tildeles ISSN (International Standard Serial Number). Årbøker, monografier i serier osv. kan imidlertid tildeles et ISBN for hvert volum i serien i tillegg til seriens ISSN.

Annet materiale som ikke skal tildeles ISBN:
 

  •      tidsbegrenset trykt materiale som almanakker, kalendre, reklame og liknende
  •      periodika (tidsskrifter, serier, aviser)
  •      notetrykk (musikktrykk)
  •      kunsttrykk og kunstmapper uten tittelblad og tekst
  •      lydfestinger av musikk (grammofonplater, kassetter, kompaktplater)
  •      oppgavesett i løse ark
  •      særtrykk av periodika og festskrift
  •      programmer (for teaterforestillinger, musikkframføringer o.l. )
  •      utstillingslister uten forklarende tekst
  •      kursprogram (for skoler)
  •      forelesninger og læremateriell i manuskript o.l.
  •      bøker beregnet til utfylling, f.eks. skrivehefter, malebøker, regnskapsbøker
  •      løpesedler (leaflets)
  •      plakater
  •      skjema, blanketter
  •      hjemmesider
  •      nettdokumenter som oppdateres på samme måte som "løsbladsystem"
  •      nettdokumenter som bare inneholder innholdsoversikter eller utdrag av trykt utgave


For mer informasjon, se Fullstendg veiledning, kap. 2.2


Hvem kan delta i ISBN-systemet?

Firmaer, institusjoner, foreninger eller privatpersoner som har adresse i Norge og som utgir publikasjoner her, kan delta i ISBN-systemet. Det spiller ingen rolle om publikasjonene utgis med salg for øye eller ikke. Det er ikke noe krav om at forlaget skal være offisielt registrert.

Antall tittelnumre som tildeles en utgiver, er avhengig av forventet produksjon i løpet av en 50-års periode. Utgivere som får ca 100 tittelnumre eller mer i alt, får tilsendt alle numrene. Utgiveren må selv holde rede på den faktiske bruken av tittel-numre. De som får 10 numre blir tildelt ISBN til hver enkelt bok direkte fra ISBN-kontoret.

Kontakt ISBN-kontoret for tildeling av forlagsnummer eller boknummer.

For mer informasjon, se
Fullstendg veiledning, kap. 2.1


Bruk av ISBN

Et særskilt ISBN tildeles hver enkelt utgave av ei bok.

Ny utgave/nytt opplag

Dersom boka gis ut i ny utgave, får den et nytt ISBN. Uforandrete opplag beholder det gamle nummeret.

Utgave og opplag defineres i denne forbindelse slik:

En utgave betraktes som endret dersom den er satt på nytt, eller dersom det er foretatt omskrivning, tilføyelser eller utelatelser, slik at f.eks. sidetallet er forandret. Den betraktes også som endret dersom det er forandringer i utstyret, format, illustrasjoner, innbinding. Nytt omslag alene betinger likevel ikke nytt ISBN, men i tvilstilfelle gis et nytt nummer. Et opplag er uforandret når det er framstilt av eller reprodusert fra satsen til en tidligere utgave, der det bare er rettet trykkfeil, selv om prisen er endret.

Forlagene rådes til å nummerere utgaver og opplag hver for seg, slik:
1. utgave 1. opplag
1. utgave 2. opplag
2. utgave 1. opplag osv.

Bøker i flere innbindinger

Forskjellige innbindinger av samme bok får hvert sitt ISBN.
Et nummer for hver versjon av ei bok trykkes på baksiden av tittelbladet, slik:

ISBN 82-94361-07-0 (h.)
ISBN 82-94361-08-9 (ib.)

Verk i flere bind

Flerbindsverk, f.eks. samlede verk og forlagsserier som selges samlet, skal som regel ha to ISBN i hvert bind, ett felles nummer for hele verket og ett særskilt nummer for det enkelte bind, f.eks. slik:

ISBN 82-7000-123-6 (kpl.)
ISBN 82-7000-124-4 (b. 1)

Dersom verket bare selges samlet, kan en nøye seg med å trykke ISBN-et for det samlede verket i hver bok. I så fall skal det framgå at nummeret gjelder verket komplett. Da må (kpl). eller f.eks (b. 1-10) føyes til.

Disse reglene kan også anvendes for kombidokument, f.eks. bok og lydmedium som selges samlet.

Faksimiler

Et nytt ISBN skal tildeles en faksimile produsert av en annen utgiver enn den opprinnelige.

For mer informasjon, se
Fullstendig veiledning, kap. 4


Råd om plassering av ISBN og utgiverinformasjon

Det er viktig at forlagsnummeret og utgiveropplysningene på tittelbladet stemmer overens. ISBN er en kort og entydig identifikasjon av dokumentet. Gjennom forlagsnummeret kan man finne tilbake til utgivers navn og adresse i base ISBNforlag og i ISBN-liste, del av Norsk bokfortegnelse. Det er viktig at utgiveropplysningene som gis på tittelbladet er entydige.Vi anbefaler et formelt oppsett hvor utgiversted, utgiver og utgivelsesår trykkes nederst på tittelsiden. Det må gå klart fram hvilke funksjoner andre institusjoner eller personer som er tilknyttet utgivelsen av dokumentet har. Hvis distributøren er en annen enn utgiver, må distributørens adresse trykkes bak på tittelbladet. ISBN må alltid trykkes på tittelbladets bakside eventuelt nederst på tittelsiden. Om mulig skal det også trykkes utvendig på baksiden av omslaget/permen.

Her er et fiktivt eksempel på plassering av opplysninger på
tittelbladet og tittelbladets bakside.

For mer informasjon, se
Fullstendig veiledning, kap. 6


EAN (European Article Number)

ISBN kan kostnadsfritt gjøres om til strekkode (EAN) ved å sette sifrene 978 foran de 9 første sifrene. Det 10. sifferet i ISBN-et erstattes av et nytt kontrollsiffer. Trykkeriet kan som regel lage slike strekkoder. Som hovedregel skal EAN-symbolet plasseres utvendig på baksiden av omslag/perm nederst i høyre hjørne. Opplysninger om bruk av EAN fås fra EAN Norge.

For mer informasjon, se
Fullstendig veiledning, kap. 6.3

Lov om avleveringsplikt

I henhold til Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument av 9. juni 1989 nr. 32, som bl.a. omfatter dokument av papir, skal produsenten (trykkeriet) avlevere 2 eks. og utgiver 5 eks. til Nasjonalbiblioteket.

For mer informasjon, se
Fullstendig veiledning, kap. 8.2

Nasjonalbiblioteket | postboks 2674 Sollie, 0203 Oslo | tlf.: 810 013 00 | faks.: 75 12 12 22 | e-post