Statsarkivet i Stavanger

Privatarkiv nr. 1479 Hannchen Jacobsen & Co

Hannchen Jacobsen og Rachel Johnsen, 1904–1908

SELVPORTRETT | Rundt 1910 var en av fire norske fotografer kvinner. Det kan ha vært enda flere – mange skjulte seg bak et firmanavn. Hvorfor var kvinneandelen i dette yrket så stor, tiden tatt i betraktning? Dette har en rekke nordiske fotohistorikere vært opptatt av. De har særlig funnet to forklaringer: sosiale faktorer og individuelle valg. De sosiale faktorene knytter seg særlig til kvinners lovbestemte rett til å ta arbeid utenfor hjemmet fra 1860-tallet, samtidig med at fotografyrket ble etablert. De individuelle valgene har blant annet sammenheng med at utøvelsen av fotografyrket kunne fungere som en overlevelses- og frigjøringsstrategi for ugifte kvinner.

De siste årene har det dukket opp fl ere fotografarkiver som styrker tanken om fotografyrket som et fristed for kvinner. På Preus museum finnes fotografi er av Marie Høegh og Bolette Berg, der de to kvinnene i en rekke episke tablåer utfordrer stereotype oppfatninger om kjønnsroller.

Et annet arkiv som viser kvinnelige fotografers selviscenesettelse ble avlevert til Statsarkivet i Stavanger i 2005. Arkivet kom da fra slektninger av Rachel Johnsen (1870–1960). Johnsen drev fotograffirma samen med Hannchen Jacobsen (1869–1908) i Kirkegata 16 i Stavanger fra 1904 til 1918. De første årene kan Hannchen Jacobsen ha drevet firmaet alene, men før hun døde i 1908 ble Rachel Johnsen medeier. Johnsen drev firmaet videre i ti år etter at partneren døde.

Fotografiene til Jacobsen og Johnsen har en annen karakter enn fotografi ene til Berg og Høegh. Jacobsen og Johnsen utfordrer ikke kjønnsroller på samme måte som Berg og Høegh, men viser en nærhet og intimitet som ikke er vanlig i studiofotografi fra denne tiden. På samme måte som hos Berg og Høegh har portrettene karakter av å være tatt «etter stengetid» og innebærer en refl eksjon over fotografrollen og forholdet mellom de to kvinnene. Alle fotografi ene er tatt i et speil, noe som gjør det mulig for de to kvinnene å opptre både foran og bak kameraet i alle bildene. De to har også sørget for å fotografere speilet som fysisk gjenstand og tematiserer dermed opplevelsen av å se på seg selv og på hverandre.