Nasjonalbiblioteket

Fotoarkivet

Norwegen, 1940–45

TOPOGRAFISK FOTOGRAFI | De siste årene er bildearkivarer i økende grad blitt oppmerksomme på det betydningsfulle i å forstå fotoarkiver i en kontekst. Dette innebærer særlig å opprettholde sammenhengen mellom fotografi er og andre dokumenter som vedrører samme sak. Det er kun ved å sørge for en slik bevaring at det er mulig å si noe om bildenes opprinnelige bruk og dermed også om bildenes kulturhistoriske betydning i dag.

I enkelte tilfeller er imidlertid ikke bildenes opprinnelse kjent, og det er heller ikke mulig å rekonstruere den opprinnelige bruken fullt ut. Dette er tilfellet med denne bildeserien fra et tysk bildearkiv fra annen verdenskrig. Men selv om opphavet er ukjent, har vi likevel nok informasjon i bildene, i bevaringshistorikken og i form av emballasje og påtegnelser, til å kunne rekonstruere sammenhengen i store trekk.

Fotografiene – 78 i tallet – ble funnet av en topograf i forbindelse med en opprydding på en nedlagt skole i 1976. Han tok dem med til Statens kartverk. Bildene er klistret på pappark og samlet i en spesialkonstruert eske med påtegnelsen «Norwegen». Det er også notert utførlig på baksiden av hvert pappark hva bildene forestiller. Bildene ble overdratt til Nasjonalbiblioteket i 2007.

Fotografiene vi gjengir her viser riksvei 50 – nå E6 – gjennom Nordland og Finnmark. De synes åpenbart å ha et topografi sk siktemål. De er altså rene beskrivelser av veien og av landskapet. Den systematiske oppbyggingen av arkivet, samt den nøyaktige påtegnelsen av stedsinformasjon, gjør det sannsynlig at bildene ble tatt for å brukes i forbindelse med troppeforfl ytninger eller lignende. De ble sannsynlig også benyttet for å planlegge og dokumentere utbedringer av veiene.

Det norske landskapet – også det nordnorske – har en sterk plass i vår visuelle bevissthet. Var en tysk topograf, kanskje en ingeniør i veivesenet, opptatt av dette eller ville han kun beskrive veien som infrastruktur? Dette er ikke helt lett å fastslå. Dersom fotografen bare var opptatt av veien, hvorfor fant han det da nødvendig å inkludere så mye av himmelen i bildene? Han synes også ofte å ha valgt seg et ståsted der man kan se veien strekke seg mot et forsvinningspunkt i horisonten. Og fjellene er i mange tilfeller gjengitt med et blikk som lengter, snarere enn et blikk som registrerer.

Kan det nordnorske landskapet ha påvirket den tyske funksjonærens fotografi er i retning av noe mer poetisk enn en ren dokumentasjon av veien? Eller var det hans kulturelt tilegnede bildeforståelse som uvilkårlig gjorde seg gjeldende? Uansett synes bildene å uttrykke en fascinasjon for landskapet og for veien som visuell figur. Bildene bekrefter dermed fotografiets evne til å dra med seg subjektive og estetiske dimensjoner, selv når formålet er rent beskrivende.

bildebildebilde
NB-log
PM-logo