Forord
I 1993 forelå en ny og fullstendig utgave av "NORMARC : format for utveksling av bibliografiske data i maskinleselig form" utgitt av Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn. Intensjonen den gang var at ringpermutgivelsen skulle oppdateres løpende ved at de utgivende organer sørget for at nødvendige revideringer og rettelser ble utgitt i løsblad. I 1996 ble NORMARC gjort tilgjengelig elektronisk via Riksbibliotektjenestens nettsider og en løsbladpublisering ble vurdert som unødvendig.
Den norske katalogkomité påtok seg etter hvert ansvaret for å følge opp nødvendige rettelser i formatet og har i forbindelse med denne utgivelsen gjennomgått hele formatet med hensyn på endringer i USMARC. De viktigste endringene fra forrige utgave er gjort i kodefeltene 007 og 008. Det er innført en del nye felt (024, 270, 508, 510, 512, 516, 530, 531, 532, 538, 539, 546 og 856). Feltene 023 og 265 er tatt ut fra siste utgave. Komitéen har også kritisk gjennomgått medfølgende tekster språklig og innholdsmessig i håp om å gjennomføre en mer konsekvent terminologi. Vi har også forbedret og utvidet eksemplene der det har vært påkrevd.
Komitéen har i sitt arbeid lagt vekt på å ikke tilføre formatet endringer som påfører de eksisterende biblioteksystem på det norske marked større programmeringsarbeid.
Den norske katalogkomité ble fra 1. februar 1999 organisert under Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket har fra denne dato overtatt ansvaret for utgivelse av felles hjelpemidler for katalogisering i Norge, deriblant NORMARC. Layout og oppsett fra forrige utgave er beholdt. Det vil derfor være fullt mulig å bruke "Register til NORMARC" av Inger Cathrine Spangen utgitt av komitéen 1996.
Oslo, juni 1999
Den norske katalogkomité
INNLEDNING
1. Hva er NORMARC?
NORMARC er et format for utveksling av bibliografiske data mellom EDB-systemer i Norge (NOR = Norge, MARC = Machine Readable Cataloguing). Formatet er basert på det amerikanske USMARC, men er ingen ekte delmengde av dette. Ved utveksling av data med utlandet må det derfor foregå en formatkonvertering, til f.eks. USMARC eller UNIMARC.
Det er viktig å være klar over at NORMARC er et utvekslingsformat og ikke et registreringsformat. Dette betyr at en bruker av et biblioteksystem ikke nødvendigvis behøver å kunne noe om NORMARC. Systemet bør imidlertid kunne eksportere og importere data i NORMARC. Fordelene med dette er klare:
- Ved import av data til eget lokalt system kan det rasjonalisere eget katalogiseringsarbeid å utnytte andres data.
- Det er til fellesskapets beste at data kan leveres til samkataloger og andre felleskataloger, evt. til andre bibliotekers kataloger.
- Ved skifte fra ett EDB-system til et annet kan NORMARC benyttes til å hente over de registrerte dataene.
NORMARC benyttes av mange typer institusjoner med forskjellig registreringsnivå og forskjellig behov for differensiering. Formatet er derfor svært omfattende. For de fleste vil det være aktuelt å benytte bare en del av feltene. Det finnes f.eks. en lang rekke forskjellige notefelt. Mange vil imidlertid benytte bare to av disse, 500 (Generell note) og 505 (Innholdsnote). Likeledes finnes det en rekke emnefelt, men de fleste vil benytte bare noen få av disse. Det anbefales å ta en grundig gjennomgang av formatet og plukke ut de feltene en ønsker å benytte i egen institusjon.
2. Generelt om formatet
Formatet beskriver reglene for oppbygning av en NORMARC-post samt hvilke felt og delfelt som kan benyttes til de forskjellige typer informasjonselementer. En "post" inneholder alle de data om et bestemt dokument som er lagret i et automatisert system. Disse data er bl.a. identifikasjonsnummer, deskriptive bibliografiske data, data det ønskes indekser for (mulighet for søking på), klassifikasjonsdata, lenkeinformasjon (relasjon til andre dokumenter) og lokale data for spesielle funksjoner (bestilling, utlån, oppstilling etc.).
For at et EDB-system skal kunne gjenkjenne typen data i de forskjellige felt og delfelt, har hvert felt en entydig 3-sifret kode og hvert delfelt en entydig 2-tegns kode som kjennetegn. Disse betegnes som "feltkode" og "delfeltkode". I formatet brukes av og til betegnelsen "delfeltkode" for bare siste tegn i 2-tegnskoden.
I formatet er det to typer felt: Kontrollfelt og variable datafelt. Kontrollfeltene består av data i kodet form. De har fast lengde, og feltinnholdet er definert i faste posisjoner i feltet. Kontrollfeltene er ikke inndelt i delfelt. Variable datafelt innledes av to ett-tegns indikatorer som kan være et siffer eller blank. Indikatorene brukes til å kode informasjon som er spesifikk for datafeltet, og kan brukes på følgende måter:
1. Sorteringsinformasjon. En sorteringsindikator angir hvor mange tegn som skal ignoreres i begynnelsen av feltet ved sortering. Eksempler på dette er annen indikator i felt 100 og 245.
2. Informasjon om det skal lages innførsel på dataene i feltet eller ikke i den automatiske katalogen. Eksempler på slik bruk er første indikator i felt 245 og 246.
3. Informasjon om dataene i feltet skal skrives ut som note eller ikke når kataloginnførselen skal skrives ut. Eksempler på slik bruk er første indikator i feltene 760 - 787.
4. Fortekstkontroll, til å styre hvilken tekst som skal skrives ut foran feltet når kataloginnførselen skal skrives ut. Eksempler på slik bruk er annen indikator i felt 780 og 785.
5. Informasjonskilde, for å angi kilden for informasjonen i feltet. Eksempel er annen indikator i felt 082.
6. Forklarer feltet. Eksempler er X00 (type navn) og type emneord (6XX).
Etter indikatorene følger ett eller flere delfelt. Hvert delfelt kan være av ubegrenset lengde. En del av feltene kan repeteres. Likeledes kan enkelte delfelt repeteres innen et felt.
Ved utveksling av NORMARC-poster mellom EDB-systemer kan to forskjellige poststrukturer benyttes: Internasjonalt utvekslingsformat eller NORMARC linjeformat.
Det internasjonale utvekslingsformatet følger den internasjonale standarden ISO 2709. Denne strukturen er relativt komplisert og krever mye kodet informasjon. "Manuell" lesing av dataposter med denne strukturen er vanskelig, postene forutsettes lest av et EDB-program.
NORMARC linjeformat følger ikke internasjonal standard, men kan behandles av de fleste EDB-baserte biblioteksystemer i bruk i Norge og av Norsk samkatalog. NORMARC linjeformat har en enklere struktur og krever mindre kodet informasjon. Dataposter med denne strukturen kan lett leses "manuelt".
Valg av poststruktur har ingen betydning for NORMARC-postens bibliografiske innhold.
3. Internasjonalt utvekslingsformat
En utvekslingspost har følgende generelle struktur:
|
Postens hode |
Indeks |
Datafeltene |
Post-slutt-tegn |
Datafeltene er enten kontrollfelt (feltkode 001-009) eller variable datafelt.
Hver datapost avsluttes av et post-slutt-tegn, som er et ikke-grafisk tegn med ASCII-desimalverdi 29.Postens hode (leader)
MARC-postens hode består av 24 tegn. Noe av informasjonen gjelder postens struktur og oppbygning så som antall indikatorer for hvert felt, noe gjelder postens innhold. All informasjon er kodet og har fast posisjon i hodet. NORMARC linjeformat har ikke noe "hode" slik som det internasjonale utvekslingsformatet, men en del av informasjonen er likevel aktuell i linjeformatet. Derfor er det i formatet definert et felt 000, som bare brukes i NORMARC linjeformat, men som svarer til postens hode i det internasjonale utvekslingsformatet.
Posisjonene i postens hode er definert slik:
| TEGNPOSISJON | BETYDNING | |
|---|---|---|
| 0 - 4 | Postlengde. Postens totale lengde, inklusive hode og indeks. Lengden gis med 5 siffer høyrejustert med innledende nuller (lengden 544 angis som 00544). | |
| 5 | Poststatus. Se beskrivelse under felt 000 i formatet. | |
| 6 | Materialtype. Se beskrivelse under felt 000 i formatet. | |
| 7 | Bibliografisk kategori. Se beskrivelse under felt 000 i formatet. | |
| 8 - 9 | Udefinert | |
| 10 | Antall indikatorer pr. felt, dette vil være 2 i NORMARC-poster. | |
| 11 | Antall tegn i delfeltkoden, dette vil være 2 i NORMARC-poster. | |
| 12 - 16 | Startadresse for bibliografiske data, posisjon for data i første felt. Dette er første posisjon etter postens hode og indeks. | |
| 17 | Beskrivelsesnivå. Se beskrivelse under felt 000 i formatet. | |
| 18 - 19 | Udefinert | |
| 20 | Feltlengde. Et siffer som angir antall siffer i "feltlengde" i en indeksinnførsel, dette vil være 4 i NORMARC. | |
| 21 | Startadresse for et felt. Et siffer som angir antall siffer i "startadresse" i en indeksinnførsel, dette vil være 5 i NORMARC. | |
| 22-23 | Udefinert |
Indeks (directory)
Indeksen består av en innførsel for hvert felt som er med i posten. Det er innførsler for både kontrollfelt og variable datafelt. Indeksen avsluttes med et felt-slutt-tegn, som er et ikke-grafisk tegn med ASCII-desimalverdi 30. En indeksinnførsel er definert slik:
| TEGNPOSISJON | BETYDNING | |
|---|---|---|
| 1 - 3 | Feltkode. Dette er den tre-sifrede kode som identifiserer feltet (020 for ISBN, 245 for tittel etc.) | |
| 4 - 7 | Feltlengde. Dette er den totale lengde av feltet (i datadelen av meldingen). Merk at alle tegn teller med i lengden, også felt-slutt-tegn. | |
| 8 - 12 | Feltstart. Dette er startposisjonen for feltets data i relasjon til start av datafeltet. Dette vil vanligvis være start av et kontrollfelt. Startposisjonen for det første feltet er således 00000. |
Eksempel:
| 001001200000 | Dette er indeksinnførselen til felt 001, det er 12 tegn langt og starter i posisjon 0 | |
| 008004100012 | Dette er indeksinnførselen til felt 008, det er 40 tegn langt pluss et felt-slutt-tegn, og det kommer etter et 12-tegn langt felt. |
Datafeltene
Alle datafelt skal avsluttes med et spesielt felt-slutt-tegn, som er et ikke-grafisk
tegn med ASCII-desimalverdi 30.
Et kontrollfelt har følgende generelle struktur:
|
Data |
Felt-slutt-tegn |
Et kontrollfelt består av data i kodet form og et felt-slutt-tegn. Hvert kontrollfelt har en fast, definert lengde, og feltinnholdet er definert i faste posisjoner i feltet.
Et variabelt datafelt har følgende generelle struktur:
|
Indi-katorer |
Delfelt-kode |
Data |
Delfelt-kode |
Data |
.............. |
Felt-slutt-tegn |
Hvert variabelt datafelt innledes av to ett-tegns indikatorer som kan være et siffer eller blank. Dernest kommer ett eller flere delfelt. Hvert delfelt innledes med en to-tegns delfeltkode, som består av et ikke-grafisk spesialtegn med ASCII-desimalverdi 31 etterfulgt av en liten bokstav eller et siffer. Det ikke-grafiske spesialtegnet i delfeltkoden er angitt som dollartegn i beskrivelsen av datafeltene i formatet.
4. NORMARC linjeformat
Ved utveksling i NORMARC linjeformat gjelder følgende regler:
- NORMARC linjeformat består av datafelt lagt ut som linjebilder med fast eller variabel lengde. Maksimalt antall tegn pr. linje er 4096 inkludert linjeterminering (CR LF eller bare LF). Ved fast lengde fylles linjene opp med blanke (ASCII desimalverdi 32).
- Det er definert to typer datafelt: kontrollfelt (feltkode 000-009) og variable datafelt.
- Hvert datafelt innledes med "*" (ASCII desimalverdi 42) og starter i posisjon 1 på ny linje.
- Kontrollfelt har fast definert lengde, og feltinnholdet er definert i faste posisjoner. Hvert kontrollfelt innledes med tegnet "*", etterfulgt av feltkode (MARC-kode) og data (feltinnhold).
- Hvert variabelt datafelt består av en innledende kodesekvens med tegnet "*" etterfulgt av feltkode og to ett-tegns indikatorer (et siffer eller blank), samt ett eller flere delfelt. Hvert delfelt innledes av en to-tegns delfeltkode, som består av tegnet "$" (ASCII desimalverdi 36) etterfulgt av en liten bokstav eller et siffer. Deretter følger dataene (delfeltinnhold).
- Et datafelt kan strekke seg over flere linjer. Dersom et datafelt strekker seg over mer enn én linje, fortsetter datafeltet på neste linje. Datafeltet deles mellom ord eller mellom delfelt. På fortsettelseslinjer benyttes fri marg (blanke i begynnelsen og slutten av en linje er insignifikante).
- Datafeltene sorteres etter feltkode i stigende rekkefølge.
- Hver post avsluttes med en linje bestående av tegnet "^" (ASCII desimalverdi 94) i posisjon 1. Denne linjen kan eventuelt fylles opp med blanke (dersom fast linjelengde).
- Det kan benyttes 8-bits ASCII tegnsett eller utvidet 7-bits ASCII tegnsett. Ved bruk av 7-bits tegnsett anvendes skiftkoder for spesialtegn og diakritiske tegn. Disse kodene vedlikeholdes av Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo og finnes gjengitt i publikasjonen "Norsk samkatalog : adresseliste for samarbeidende bibliotek med veiledning for samarbeid og fjernlån. - (UBO : veiledninger ; 20)" .
Eksempel:
*000^^^^^nam^^^^^^^^^1 *00186000097 *008860708^^^^^^^^^no^^^^^a^^^^^a10^^0^mul *020^^ $a82-00-09516-9 *0410^ $anordanswe *111^0 $aNordisk fagkonferanse for historisk metodelære $cLövånger $d1979 $n15 *2451^ $aTeknologi och samhällsförändring $bföredrag från Nordiska fackkonferansen för historisk metodlära
i Lövångers kyrkby 20-23 maj 1979 $wTeknologi och samhællsførændring *260 $aOslo $bUniversitetsforl. $ccop. 1980 *300^^ $a103 s. $c21 cm *440^0 $aStudier i historisk metode $v15 *508^^ $aRedigert av Jon Elster, med bistand fra Ingrid Åberg *546^^ $aArtikler på norsk, dansk og svensk *70010 $aElster, Jon $ered. *911^0 $aNordiska fackkonferansen för historisk metodlära $wNordiska fackkonferansen før historisk metodlæra $zNordisk fagkonferanse for historisk metodelære ^
Alternativt:
*000^^^^^nam^^^^^^^^^1 *00186000097 *008860708^^^^^^^^^no^^^^^a^^^^^a10^^0^mul *020^^$a82-00-09516-9 *0410^$anordanswe *111^0$aNordisk fagkonferanse for historisk metodelære$cLövånger$d1979$n15 *2451^$aTeknologi och samhällsförändring$bföredrag
från Nordiska fackkonferansen för historisk metodlära
i Lövångers kyrkby 20-23 maj 1979$wTeknologi och samhællsførændring *260^^$aOslo$bUniversitetsforl.$ccop. 1980 *300^^$a103 s.$c21 cm *440^0$aStudier i historisk metode$v15 *508^^$aRedigert av Jon Elster, med bistand fra Ingrid Åberg *546^^$aArtikler på norsk, dansk og svensk *70010$aElster, Jon$ered. *911^0$aNordiska fackkonferansen för historisk metodlära$wNordiska fackkonferansen
før historisk metodlæra $zNordisk fagkonferanse for historisk metodelære ^
5. Bruk av NORMARC som registreringsformat
MARC-formatet er først og fremst et utvekslingsformat, ikke et registreringsformat. I hvor stor grad en bruker av et EDB-system behøver å kunne formatet, er avhengig av det enkelte system. Kodene i kontrollfeltene er vanskelig å huske. De forskjellige systemene bør derfor sørge for at brukerne slipper å huske disse.
En del informasjon er dublert i formatet. Den samme informasjonen kan finnes i kodet form i et kontrollfelt og i full tekst i et variabelt datafelt. I et EDB-system kan en ved ganske enkel programmering oppnå at opplysninger som registreres f.eks. i et kontrollfelt, automatisk skrives ut i full tekst i sin aktuelle sammenheng. Dette vil gi store arbeidsbesparelser.
Registrering av ISBD-tegn
Et EDB-system som håndterer NORMARC-formatet, må kunne redigere ut riktige ISBD-tegn mellom delfeltene. Disse skal derfor ikke registreres. ISBD-tegn som skal redigeres ut innen delfeltene, må derimot registreres.
| Eksempel: | 245 10 $aGull og glipp | ||
| $cOddvar Brå ; fortalt til
Rolf Hovden 245 er feltet for tittel og ansvarsopplysninger. Indikatorene 1 og 0 sier henholdsvis at det skal lages biinnførsel på tittel, og at ingen tegn skal ignoreres ved sortering. Delfelt $a inneholder selve tittelen og $c ansvarsangivelse. ISBD-tegn som skal redigeres ut mellom delfelt $a og $c, skal ikke registreres, mens ISBD-tegn innen delfelt $c må registreres. |
Rekkefølgen av delfeltene
Delfeltene i NORMARC-formatet er listet opp i alfabetisk rekkefølge og ikke i den rekkefølge de kan registreres i. Dette er gjort da redigeringsrekkefølgen er uavhengig av registreringsrekkefølgen.
Lokale felt
Felt av typen XX9 og X9X er ikke definert i NORMARC, men reservert til lokal bruk i de enkelte systemer. Hvis en har bruk for felt som ikke er definert i NORMARC, bør en derfor benytte disse feltene for å være sikret at det ikke blir kollisjon med framtidige utvidelser av formatet (f.eks. 009, 091, 092, 093, 109, 119).
TEGNFORKLARINGER
De feltene som først og fremst er beregnet for spesifikke dokumenttyper, har angitt dette i skarpe klammer bak navnet på feltet.
[F/V] Film og video
[Mon] Trykte monografier
[Mus] Musikktrykk og lydopptak
[Per] Periodika
[Fil] Maskinlesbare filer
[Kar] Kart
Henvisninger til katalogiseringsreglene er gitt i parenteser.
Enkelte steder er betegnelsen KAT brukt for katalogiseringsreglene.
Ellers er følgende tegn benyttet i tekst og eksempler:
| <bl.> eller ^ | blank (dvs. mellomrom) | |
| $ | Første tegn i delfeltkoden | |
| R | feltet/delfeltet er repeterbart | |
| * | feltet er reservert for senere bruk |
Blank eller mellomrom
Tegnet blank (mellomrom) er et tegn på lik linje med andre tegn i en datamaskin. I dette dokumentet har det vært nødvendig å benytte forskjellige tegn for å symbolisere tegnet "blank". Mellomrom benyttes derfor bare der det er hensiktsmessig for leseligheten og da betyr det ikke tegnet "blank".
I eksemplene er "^" brukt for tegnet "blank".
Leselighet i eksemplene
I eksemplene er det benyttet mellomrom for å bedre leseligheten. Således er det benyttet ett mellomrom mellom feltkode og første indikator og ett mellomrom mellom annen indikator og delfeltkoden.
