|
Like etter andre verdenskrig kom de første krav om en radikal fornyelse og omforming av musikkfaget. Det som til da hadde vært "sang", skulle nå bli "musikk". Nå ville mange musikklærere at også sangbøkene skulle omformes i tråd med de nye pedagogiske retninger hvor man i langt større grad enn tidligere skulle ta utgangspunkt i barnas og ungdommens egne erfaringer og faktiske sang- og musikkrepertoar. Og dette repertoaret var i stor grad begynt å bli preget av bl.a. musikktilbudet i radio (ikke bare NRK) og i plateforretningene.
I de siste årene har man igjen begynt å rehabilitere de gamle skolesangene. Kanskje fordi de beste av dem taler til dype, ubevisste lag i oss, treffer en felles kulturell klangbunn? Derfor kan vi i dag uten å skjemmes, uten å virke avfeldige og altfor gammeldagse, igjen synge "Bæ, bæ, lille lam" sammen med "Blowin' in the wind".
|